Nå drar jeg snart, mamma

Herregud. Jeg vet ikke helt hvor jeg har meg selv om dagen. Det er én uke til jeg flytter, HALLO. Det er galskap! Huset står på hodet grunnet oppussing, jeg overtar ikke leiligheten før 1 september og aner ikke hvor jeg skal begynne pakkingen. Det viktigste for meg nå er å være mest mulig sammen med alle mine. Presse de inn når jeg kan, for egentlig er jeg dødssliten etter å ha snudd døgnet på hodet i over to måneder.

Men akk og ve så spennende det skal bli. Studielivet, nye venner, lesing, kaffe, god mat, fester, BOBLEBADET i leiligheten. Jeg har jo så mye å glede meg til, men det sitter litt langt inne altså. Dra fra alt og alle her hjemme på øya. Heldigvis skal jeg bare være en ukes tid i Oslo før jeg må hjem å få unna siste festival for i år, Jugendfest. Hei, hvor det går.

Jeg er litt sånn rar inni meg om dagen. Denne uken skulle jeg egentlig vært i Oslo å dømt på NC. Jeg var tatt ut til dommerkurs i regi av NFF, en drøm, mulighet, og unik sjanse til å vise seg frem. Men denne ryggen min da vet dere, den er jo ikke helt grei ennå. Først gråt jeg av glede, overraskelse og en ørliten granne av stolthet da jeg fikk Mailen om at jeg var tatt ut, det var heeelt uventet. Noen dager med gledestårer før de ble byttet ut med forbannelse, sinte tårer og store mengder frustrasjon da jeg innså at dette bare måtte få gå forbi uten meg i år. Latterlig bittert, men som pappa sier; det er NÅ jeg kan gjøre noe med ryggen, ta vare på den og bygge den helt opp igjen. Om jeg ikke gjør det nå, kan det være for sent neste gang. Når jeg tenker tilbake på de store smertene jeg hadde i en lang periode i vinter, så ser jo jeg at dette var det riktige valget, belastningen hadde overhode ikke vært optimal. Men det er jo ikke sånn man klarer å tenke når man står midt oppi situasjonen og har så lyst man ikke helt hvor man skal gjøre av seg. NC, dømming, erfaring og ny kunnskap har blitt byttet ut med jobb, selskap, fjellturer (syre, svette og noen tårer), og i kveld skal jeg feire verdens beste Kine-mor som fyller 29 fine i dag.

I morgen starter jeg på siste nattevaktsraid, fire nattevakter og inni mellom de skal jeg dømme kamp (herregud, som jeg gleder meg), pakke, HERREGUD EN GANG TIL, forberede Jugendfest, drikke kaffe og gråte litt.

Okei dere, dette var en kjapp update på type 1 minutt og 37 sekund. Jeg må løpe, skal en tur på Moa å hente babystuff sammen med preggo, JEG SKAL BLI TANTE, HERREGUD ENDA EN GANG, LUCKY ME. Det er en type evig lykkerus, altså. Også får jeg noen venner på middag før vi skal splittes og dra i hvert vårt selskap. Altså, skjønner dere, her utnytter vi hver eneste mulighet til å være sammen. Som på torsdag, da vi hadde vært på kveldsvakt alle sammen - møttes hjemme hos meg, drakk vin og tok en sleepover. Sove kan vi faktisk gjøre når vi blir gamle. Også må jeg sparkle det hersens tryne, og få luggen til å ligge fint.

Jadda, sånn ser a ut da, etter 10 timer på jobb. Fra kveld til morgen! 

JEEEEZ. Ha en fin lørdag, a!

Klem, M.

Vin

Altså. Nå var det like før jeg skreiv long time, no see som innleggstittel, men den setningen er så forbaska oppbrukt, så da var ordet vin faktisk bedre.

W O W. Bloggen lever, og jeg lever. Sist jeg skrev noe i denne lille bobla mi var livet sykt fint. Det er det forsåvidt nå også, jeg nærmer meg overflaten - men den siste tiden har vært litt sånn bob bob. Gutten jeg var så forelska i dumpa meg på bursdagen min, hva byr dere? Veien har vært så sykt lang, og det er fortsatt noen mil å gå, men jeg står i alle fall opp hver morgen og fullfører en dag av gangen. 

Det er full rulle og det er jeg himla glad for. Midtsommerjazz er overstått og i dag er det 14 små dager til Sommerfesten på Giske. Jeg drukner i arbeid, men jeg elsker det. Heldigvis har jeg bare tre nattevakter igjen før jeg flytter inn på kontoret en ukes tid. Jeg er så heldig, jeg kunne ønske alle fikk oppleve det jeg gjør. 

Nå er jeg straks på vei ut for litt vin og muligens en bytur, selv om jeg burde holdt meg hjemme. Torsdag ramla vi ut på også, og jeg har egentlig ikke komt meg helt ennå, for vi holdt på til tidlig morgen fredag. Haha. #YOLO

Har en dårlig følelse for min egen del i kveld, men vi får bare prøve. 

PS: I hjertet mitt bor verdens deiligste nyhet. 

Klem, M. 

Fokus

Ukene løper ifra meg og jeg prøver å holde følge. Altfor mye skjer og jeg lider av konstant stress. Heldigvis er det bare gøye ting som skjer, og nå som årets første festival er vel i havn - har jeg rettet fokus mot neste, i tillegg til alt det andre jeg har tatt på meg.

Midtsommerjazz rodde vi i land helgen som var, og det var så gøy å endelig være i gang igjen. Kontorrotte med verdens fineste folk passet meg ypperlig. Kropp og rygg ropte hurra, samvittigheten noe annet. Den siste tiden har jeg vært helt crazy på treningen og ikke tatt hensyn i det hele tatt, så det at jeg ikke trente på en uke gjorde ikke kroppen noen ting. Mye kaffe, god mat, twist, kjeks og mye jobb ble prioritert. Jeg er så stolt av å få være en del av Momentium, og jeg håper flest mulig vil være med å ta i ett tak - meld dere som frivillig til Sommerfesten og Jugendfest. Jeg lover å sørge for at dere får en gøy opplevelse, og belønningen er ikke så aller verst den heller :-)

Fra da jeg kom inn døra hjemme søndag ettermiddag og til jeg skulle på nattevakt mandag kveld, sov jeg 18 timer, i tre etapper. To nattevakter ble til tre, og jeg er nå halvveis i siste. Gleder meg til å sove ut før det blir ukens andre match i morgen kveld, og til helgen venter det jobb igjen. Det er jo bare å ta hensyn, prioritere riktig og nyte langs med, så går alt bra selv om jeg veldig gjerne skulle hatt fri noen dager, så jeg kunne komt i havn med alt jeg skulle gjort. Å sitte igjen med en følelse at det jeg har gjort har vært bra er litt fraværende,  men jeg har bare meg selv å takke, jeg klarer jo aldri å si nei. Å leke superhelt kan være litt krevende iblant.

Nå skal jeg sjekke litt Mail, sette opp lister og forberede Sommerfesten før jeg skal gå på siste del av melonen jeg har med. Dere husker vel i fjor, da jeg spiste melon hver eneste natt jeg var på jobb? Jeg er ikke noe dårligere i år, foråsidetsånn. Rema1000 kunne overlevd bare på mine innkjøp av melon. Håper dere alle har det bra, her på Sunnmøre skinner solen om dagen - bare synd jeg ikke får nyte den med lange, gode fjellturer og kald vin ved utepeisen. Alt til sin tid :D #positiv14

Altså. Fredag til lørdag sov jeg tre (!!) timer, så slik var mitt ytre da jeg ankom kontoret. Heldigvis gjorde en dusj susen, og noen timer var jeg litt mer presentabel. Jenta er likevel den stolteste og heldigvis i Ålesund og omegn. Jeg gleder meg ihjel til resten av festivaleventyret 2014. Topp det!

Klem, M.

Se min kjole

Hei hopp!

Fredag. Tidligvakt og besøk hos farmor etter det. På vei hjem fra henne gikk jeg forbi jobb og der ble jeg huka tak i av tre av verdens beste kollegaer. Jeg har brukt dagens vakt på å syte for å få sympati. Påskehelg, jobb og hjemme alene. Så da fikk jeg middag der, da. Deilig lammelår! Sweet for meg som har sikla på det siden påskeaften i fjor. Trodde det var menyen på kveldsvakt i morgen, men de hadde byttet dag så da skulle jo jeg egentlig ikke få glede av det.

Ellers er det strålende sol, men jeg sjæææl har hatt det litt sånn bob bob, uten at vi trenger å gå inn på det noe særlig. Just nu har jeg tatt kveldens første øl, sparkla ferdig tryne å dradd på en lifesaver av en kjole. Jeg er alltid så usikker på om jeg er fin nok, bra nok og alt det der, så selv om jeg hadde planer om en dritkul, litt for kort, kjole, endte jeg opp med en kjole jeg har brukt noen ganger tidligere.

I kveld skal vi feire verdens beste Bente, og jeg har jo bursdag på mandag selv, så kanskje jeg skal ta en to, eventuelt ti skåler for mine snart 21 år også. Haha! Alltid en unnskyldning :-)

Vel, jeg må fyke. Snakkes plutselig, resten av påskedagene skal jeg jobbe, i alle fall i morgen og søndag.

Lørdag

Da jeg gikk på skole var fredagskvelden det beste med hele uka, med helgen som stod der helt ubrukt. Etter snart to år i arbeidslivet har jeg fått en helt annen holdning - men likevel klarer jeg aldri å bli enig med meg selv om det er lørdag eller søndag som er best. Det er så fint å ha dager hvor man kan gjøre akkurat hva man vil, skeie ut med mat og bare kose seg og ha muligheten til å være litt ekstra spontan.

Gårsdagen, altså fredag, var superfin. Jeg hadde treningsfri, hang sammen med verdens beste Brite og hadde familiemiddag før kvelden ble avsluttet med en mini-visitt på Alnes med fire av de fineste folka jeg vet om.

Spiste frokost sammen med storebror S i dag, og det er så latterlig digg å ha både han og tante Drea hjemme på påskeferie <3 Nå har jeg komt til bunns i kaffekoppen min, fått lest meg opp på blogger og aviser og veldig snart skal jeg dra en tur på trening. Videre i dag tenkte jeg å bake, også får jeg kaffebesøk. Haha! Jeg elsker kaffeslabberas, jeg. Litt usikker på hva kvelden bringer, men det tar jeg som det kommer. Mandag reiser vi unge på hytta, mami og pappsen har allerede dratt. Det er så godt med folk hjemme på påskeferie, alltid noen å være sammen med og aldri stilt i huset.

Ser dere smilet mitt? Det er ett smil som kommer av kjærlighet, takknemlighet, stolthet og uendelig med beundring av alle de fine folka jeg har i livet mitt. Jeg er så veldig, veldig heldig.

Fin lørdag da, dere. Lag dere en fin en!

Klem, M.

Når kroppen er sår...

Er jeg happy. Jeg klarte testen i går. Egentlig hadde jeg store ambisjoner om å løpe 30/40-varianten, men etter åtte drag måtte jeg innse at kroppen ikke kom til å klare det. Kvalmen var så kraftig tilstede og kroppen led virkelig. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte heldigvis å ta til fornuft, hoppe av og heller ta 35/40-testen. Og den klarte jeg, og det bedre enn jeg trodde siden jeg fra før hadde løpt seks 40-metere og åtte drag av 30/40-testen. Følelsen av å være ferdig var helt latterlig god, men det er først i dag jeg har klart å klappe meg selv på skuldra og si det jeg gjorde var bra nok. I premie fikk jeg servert potetball og film, The Conjuring - perfekt oppladning til kveldens nattevakt ;-) 

Kroppen har blitt stivere og stivere utover dagen, og det er deilig å endelig kjenne den følelsen. Startet dagen på Giske, kvalitetstid og  5km trilletur i regnværet. Jeg, Josefine og Kristian. Så veldig, veldig fint å bare trille, jatte med J og se K sove så trygt og godt. Måtte selvfølgelig innom onkel Steffen også, og det er så gøy å se han og J kose seg sånn i hverandres selskap. Da jeg kom hjem lot jeg kroppen synke ned i badekaret i varmt og deilig vann etterfulgt av koseklær og sofa. Pappa var busy med ett eller annet så det ble jeg og mamma rundt middagsbordet før jeg tok kvelden. Egentlig skulle jeg ha fri til søndag kveld, men jeg og en kollega har byttet vakt. Vinn-vinn for meg, da får jeg mer tid på hytta + lengre friperiode nå enn det jeg skulle ha. Så fint da, Ruthentupp. 

Da jeg skulle stå opp etter noen timer i senga var det såvidt det gikk. Det var latterlig vondt og det er tydelig kroppen ikke har fått løpt intervaller på en stund, noe den egentlig er skikkelig fan av. Ryggen har reagert overraskende bra, selv om jeg kjenner det godt - hva da relativt? Det blir innmari fint å kunne kjøre på i 110 igjen, og la den normale treningen få bli en del av hverdagen igjen. 

Nå er jeg over halvveis i vakten. Rimelig god følelse å vite at det bare er én vakt denne gangen, så slipper jeg denne greia med å snu døgnet og være tom over lengre tid i etterkant. 

Det er jo bare noen få dager igjen til påske og ferie for de fleste, og noen av vennene mine som har flyttet vekk kommer hjem. Det betyr kvalitetstid og kos de neste dagene før jeg flytter på hytta for noen dager. GLEDER meg til venner, familie, vin, mat og late dager. Og ikke minst til styrke foran peisen på hytta, da er det jo garantert svettefest uten å måtte gjøre noe særlig for det. Haha! Taktisk for meg, assa. 

Vi snakkes da dere. Jeg har litt å gjøre, som å drikke saft og tenke over hvor heldig jeg er som har det livet jeg har, og alle fine jeg får dele det med.

Klem, M aka nattens dronning. 

Mat, dommedag og nerver

Hei mandag og hei fine folk.

Akkurat nå spiser jeg lunch, prøver å deale litt festival-avtaler og jobber med å holde nervene i sjakk. Ææh. En mandag i begynnelsen av april betyr vårens vakreste eventyr for oss dommere, nemlig FIFA-test. Dere vet jo godt at jeg ikke har hatt drømmeoppladning for årets test og sesong, og det er i slike situasjoner det er blytungt å aldri være fornøyd med å bare bestå. Det er aldri godt nok for meg å få godkjent, jeg vil gjøre det bra. Jeg vil være fornøyd med meg selv! Fjorårets test gikk som en lek og jeg var drithappy og virkelig stolt av meg selv etterpå. Det er den følelsen jeg kommer til å lengte etter i dag. Men okei da, så kan ikke jeg alltid være best. Jeg ønsker ikke å være best ovenfor andre, jeg vil være best for meg selv - den beste utgaven av det jeg kan bli og er. 

Vel. Jeg gikk tidlig til sengs i går, har fortsatt litt etterdønninger etter nattevaktene mine så det var rimelig godt å få rundt elleve timer søvn. Husker jeg var våken en gang rundt kvart på fire, så da jeg bråvåknet halv ni hadde jeg total angst og var helt sikker på at klokken var halv fire på dagen. Føltes ut som jeg hadde sovet i en evighet! Men skjønnhetssøvnen min trenger jeg jo ;-)

Ellers har jeg spist mye mat, satser på at den vil gjøre sin jobb som stedfortreder for kondisen som ikke har blitt kunnet vedlikeholdt de siste månedene. Det er jo ingen ting galt i å håpe, da. Kroppen har fått en liten spasertur, kjellerstuen har blitt vasket, vaskerommet ryddet og storebror S har fått rene sengeklær på sengen til han kommer hjem på påskeferie. I går hadde han årets første kamp i serien, og det er så spennende jeg tror jeg kommer til å dø litt hver runde fremover. Jeg er jo så stolt av brødrene mine!

Nå tenkte jeg å slappe av litt frem til jeg skal mekke middag. Egentlig vil jeg vaske mer, men jeg kjenner ryggen har godt av en pause. Jeg har jo fri frem til søndag, så det er jo maaange dager å vaske på :-) Det er noe ved det å bare bli ferdig når man først er i gang, men jeg må ta hensyn.

Ææh, nå er jeg nervøs. Veldig, skikkelig nervøs. På helt helt ekte.

Vi skrives plutselig!

Klem, M.

Gårsdagen

Hei dere!

Ah. Gårsdagen ble til en av de fineste dagene hittil i året. Det var grisetungt å stå opp etter bare noen få timer søvn, men etter å ha gitt kroppen en shot multichi, kaffe og frokost klarte jeg å komme meg ut i det nydelige været. Syklet over broen og til familien min på Giske. Der var det tomt hus da jeg kom, så jeg gjor unna de kjedelige rygg-øvelsene og gikk rundt øya. Det ble jo faktisk en svettefest, det. Det var varmt og jeg gikk med litt tempo, så da kunne jeg like godt opprettholde kroppsvarmen og forbrenne litt mer ved å støvsuge og tørke støv. Koste meg, selv om det var innmari rart med ett så stille hus. Haha! Da de kom hjem hadde jeg laget ferdig middagen, så da hadde vi koselig familiemiddag med "spise sjøl, "lika ikkje", "ej vil ha cola" og velting av glass, vann utover bordet og lasagne både over og under bordet. Barn <3

Etter middag tok jeg med meg J og K på en koselig kveldstur i solnedgangen. J jatta som bare det, mens K sov så fredelig. Gullungene er så fine, daaah, som om dere ikke visste det. 

Hadde egentlig en plan om fjelltur også da jeg kom hjem, men beina var tunge og mørket var plutselig komt, så da droppet jeg det. Likevel så jeg meg fornøyd med sykkeltur til/fra + to turer rundt Giske. Jeg har jo som prinsipp å ikke trene noe særlig de dagene jeg er mellom/går av nattevakt, da kroppen er nedbrutt. Så det så.

Formiddagen i dag har gått med til løpetur på fjellet, tørking av støv, dusj, mekking av mat og vasking av klær. Kveldsvakt står for tur og i morgen er det dags for arbeidshelg igjen. Jeg fatter ikke hvordan tiden kan gå så fort?

Nyt solen <3

Klem, M.

Å glede andre

Jeg er den mest rasløste personen jeg selv vet om, og finner en unnskyldning til absolutt A L T. Og siden vi har innført en ny, koselig "tradisjon" ved å feire navnedagene våre (hver dag er en fest),  så kunne ikke vi la Maria's navnedag gå forbi i stillhet. I tillegg er det jo den internasjonale vaffeldagen i dag, og jeg er jo en sucker for vafler. Så da var det heldigvis ikke vanskelig å sette seg i bilen og suse mot Volda i går. Malin hadde tidligvakt i går, kveldsvakt i dag og jeg skal på nattevakt i kveld, så da måtte vi ta feiringen en dag på forskudd. Det var så koselig, Maria visste ikke vi kom - og det å glede andre er jo verdens beste følelse <3 Forspiste oss på vafler og lo helt til det ble vanskelig å puste. Jeg er så heldig som har så herlige venner.

Vi kjørte allerede kl. ni i dag tidlig, så nå har jeg rukket å løpe rundt og opp fjellet og gjort jobben min med rygg-øvelsene jeg tar. Løp selvfølgelig ikke på asfalten, kun på grusen og tok det litt etter litt. Det er fortsatt vondt, men hey, dere vet jo meg og svettefester - er bare superhappy jeg nå. I tillegg har jeg trykt i meg nesten en halv melon, og da kan ikke jeg klage på noen ting. Jeg elsker melon mer enn godteri, potetgull og brus. Jeg kødder ikke. Gjett om resten skal få bli meg på vakt i natt, da. Det er så latterlig deilig, og ikke minst en super vinn-vinn situasjon for meg som aldri får i meg nok væske. På en god dag klarer jeg rundt 1 liter, og det er ikke i tillegg, men inkludert det jeg fyller kroppen med på trening. Kommer til å dø av inntørking før jeg rundt tjuefem. Neida. Joda! Neida.

Ønsker dere en deilig ons…tirsdag? onsdag? Jeg er helt forvirra. Var skråsikker på det var onsdag da vi stod opp, men så gikk jeg tilbake til mandag, så onsdag også bare forstod jeg absolutt ingen ting. Eneste jeg vet er at jeg skal lage deilig laks med pesto til middag, dusje og ta kvelden. Trist i dette fine været, men jobben kaller klokken ti i kveld. Hva da nattens dronning?

Vi skrives plutselig igjen.

Klem, M.

Er du der da, rosa grisen?

Hvilepuls

Ah. Hytta hytta hytta. Alt jeg trenger for å lande skikkelig. Attpåtil er det bare storebror S og A som mangler, så hadde vi vært her alle sammen. Med andre ord; Maren Ruth som syvende hjulet på vogna. Haha! La gå. En gang blir det vel den rekka fullkommen og ;)

I går var vi sammen med små og store søskenbarn, før vi koste oss med øl og vin i stampen i flere timer.   Deilig middag var intet unntak, mamma er så latterlig flink på kjøkkenet. Den enkleste retten blir bare enda bedre om den er laget av henne. Deilig! Dag nr. to med is ble det også. Fredag kom jeg over favoritt-iskaken min fra barndommen, som den gang da het "skandale", passer meg bra. Verdens beste! I tillegg fikk vi en slags pistasj-krem i går, så den ble testet med vaniljeis. HERREMOSES, der sleva jeg gitt.

Seeee da. Fineste søte små som jeg er så glad i <3 Nå burde jeg strengt tatt tatt på meg løpesko og lagt avgårde, men det nærmeste jeg kommer nå er sofa, pysj og ski. Det har snødd og er rimelig vått i terrenget, så eneste mulighet er asfalt, og SÅ dum er jeg ikke. Koko!

Fin søndag til dere alle. Før vi drar hjem skal vi nok spise litt mer, prøve å få trent litt styrke med egen kroppsvekt og innom verdens beste mormor.

Familie <3

Klem, M.

Slow morning

Min morgen har vært like spennende som overskriften. Jeg vurderte lenge og vel med meg selv når jeg skulle stå opp, men så kom jeg til det godt kjente samvittighets-punktet. Startet dagen med den varmeste dusjen dere kan tenke dere, etterfulgt av verdens beste frokost. Quess what? OG plutselig hadde jeg vasket både kjøkken og bad, og det er derfor jeg nå ligger rett ut på sofaen og angrer bittert.

Jeg hadde ett ganske så stort ønske om en treningsøkt i dag, men jeg tror den må vike. De siste dagene har jeg kjent mer på smertene jeg har, og ikke bare frykten for å faktisk ha de. Det er vel en mening bak det hele, kanskje jeg blir klokere på samvittigheten og psyken, for den jobbes det virkelig med i disse dager.

Planene for helgen er rimelig enkle - hytta, vin og familie. Joggetur og sunn mat dagen lang. Hva da stabeist? To økter ville vært fint iløpet av helgen, men jeg ser allerede nå at planene om svettefest aller helst burde vært skrinlagt i går.

Fint gjerde, right? Ett av de mange fine bygningene Budapest hadde å by på. Selvfølgelig kaffe, lifesaver. Nå skal jeg la maska få komme på, spise lunch og lage meg en deilig kopp kaffe som skal få bli med i bilen. Hadde det ikke vært for Multichi hadde jeg nok vært på kanne nr. to allerede, men sannheten er at det blir dagens første kopp. Tenk det, da!

Ønsker dere en deilig helg, lag deg noen deilige dager med de fineste folka du vet om. Det skal jeg!

Klem, M.

Ting tar tid

Hei i pissregnet.

Her på Sunnmøre er det en helt vanlig torsdag - regnet og vinden krangler om hvem som skal treffe mennesket først, og du blir rimelig våt bare du skal ut døren for å hente posten. For meg spiller det ingen rolle, jeg elsker å kle meg etter været og være ute, sommer som vinter, høst som vår. Men når det er sagt, ser jeg helst det er opplett når jeg drar til og fra jobb. I dag har jeg fri, så da har jeg heldigvis ett problem mindre å ta meg av. Haha. Hva da problembarn?

Akkurat nå sitter jeg under pleddet, med tente lys over alt og en kanne kaffe helt for meg selv. Pusler med litt jobbrelaterte ting i forhold til festival-eventyret 2014 og koser meg. Også hører jeg selvfølgelig på musikk, ett must for denne frøkna.

Ja, så har jeg jo vært på behandling i dag. Ting tar tid, det er setningen som går igjen og igjen. HVA DA FØDT MED FOR LITEN TID, hele tiden? Det går fremover, men for meg tar det ti ganger så lang tid (og egentlig mer enn det) enn hva jeg ønsker. Heldigvis har jeg verdens skjønneste naprapat som virkelig forstår og kommer med de ordene jeg virkelig trenger. Det har vært så mange ganger jeg har blitt møtt uten forståelse hos andre. Tid er noe av det viktigste jeg har, så da får jeg vel bare fortsette å være #positiv14 :-)

Alicia kommer for å være sammen med meg mens bror er på jobb, og det er utrolig godt å ha henne i nærheten når det er behov for det. Man trenger ikke hele tiden snakke, bare det å være under samme tak betyr mye. Jeg har hatt to bra økter på to dager, så tenker det blir treningsfri i dag - selv om samvittigheten sier noe annet. Nok en gang; jeg kunne så inderlig ønske rygg, hode og psyke var enig. Men den gang ei! I kveld tenkte jeg å være litt creiiizi å farge håret igjen, også skal dere ikke se vekk ifra at panneluggen får komme tilbake. Vi får se, Linnski Lord er sjefen, jeg er med på alt. Haha.

Og dere, verdens beste frokost; havre knekkebrød med makrell i salsa, majones og avokado. Mmm. Hverdagslykke! Og når dere da i tillegg koker dere ett par bløtkokte egg, DA kan dere ikke være mindre enn skikkelig happy med dagens første måltid.

Se da dere, det finnes bare to jenter som er gode nok for brødrene mine - og de to ser dere på bildet. Jeg er heldig!

Ha en deilig gråværsdag, jeg skal i alle fall kose meg <3

Klem, M.

Godfølelsen

Hei dere.

Har dere det fint? Jeg har i alle fall det, akkurat nå. Både i går og i dag har jeg fått kjørt intervaller på mølla. Prisen jeg betalte i går for å få kjøre 20 drag på mølla var egentlig ikke verdt det, men jeg dristet meg til å prøvde med 10 i dag. Det ser heldigvis ut til å ha gått bra, men nå jinxer jeg vel hele greia. Formen er grisedårlig, jeg er langt under der jeg bør være mtp fart, men akkurat nå er jeg bare veldig fornøyd med å få svette skikkelig. Jeg ELSKER jo svettefester! Haha. Veksler mellom hurtige drag og drag med heftig stigning. I morgen skal jeg på behandling igjen, så det blir spennende å høre hva frøkna har å si. 

Nå må jeg egentlig løpe ut døra og inn i bilen, tenkte å besøke verdens beste farmor før jeg skal på kveldsvakt - siste for denne uken. Kaaaching! 

På bildet er Ruttha i Bratislava, en utrolig koselig og fin plass. Gikk ut ifra det var varmt siden solen viste seg mellom skyene, men der tok vi feil gitt. Tenk at det er flere måneder siden vi faktisk var der. Tiden går så latterlig fort. 

Vel, nå MÅ jeg faktisk dra. 

Klem, M. <3

Med palmen på hodet....

Seiler jeg inn i den sjette timen på vakt, nattevakt 2/3 for uken. Koser meg med kaffe, musikk og planlegging av årets første festival - Midtsommerjazz. Deilig å kunne slå to fluer i en smekk og jobbe med det samtidig som jeg er på vakt. Det er ikke det at jeg ikke vil bruke tid på det ellers, koser meg a l l t i d når jeg jobber med festivalene, men slik som tilstanden er i familien nå så er det ganske greit å få gjort unna ting mens jeg likevel kan, slik jeg kan være der det er størst behov når jeg har fri.

Står på bikken til de "kritiske" timene nå, men jeg er ganske så pigg og våken. Kanskje ikke så rart når jeg sov omtrent hele dagen? Var på behandling tidlig, tidlig, klokken 8. Dro rett hjem etterpå, spiste frokost og sov til klokken ble tre. Stod opp, spiste middag og fant senga igjen. Haha. Før jeg begynte på vakt klokken ti var jeg en tur på teammøte (verdens h e r l i g s t e gjeng), og en snartur innom farmor.

Kjenner jeg er i ferd med å "mobilisere" kroppen for morgendagen. Det blir få timer på puta før ukens siste nattevakt står for tur, men det får gå. En tur på sykehuset venter mellom soveøkt en og to, også er det hotell-møte fra klokken seks, så dere kan jo tenke dere. Fredag får bli rolig, har jo tross alt fri fra jeg går av vakt på morningen og helt til lørdags ettermiddag ;-)

Opplevde ett snev av gledesrus da jeg fikk vite at jeg muligens kan få prøve meg på en kort og rolig joggetur iløpet av de nærmeste dagene. Alt avhenger av hvordan ryggen oppfører seg på fredag når jeg skal på behandling igjen. Jeg er mye, mye bedre, og det er først nå jeg skjønner hvor innmari vondt jeg faktsik har hatt - men samtidig er redselen stor for at den er bra fordi jeg ikke trener. Jeg har fortsatt ganske vondt når jeg utfører visse bevegelser, så det blir spennende å se hvordan skrotten reagerer. Styrke er nok ikke planen med det første, desverre. Likevel gruer jeg meg. Snakk om skrekkblandet fryd. Jeg vet jeg har ett rimelig godt grunnlag, men det hjelper ikke så veldig når du føler du har forfallt på alle områder i noen uker. To økter om dagen var ikke så veldig uvanlig for meg, og nå har jeg prøvd så godt det har latt seg gjøre å ikke tenke på trening engang. Jeg blir sint på meg selv når jeg ikke får trene. Sånn er det bare, jeg er totalt skrudd i hodet når det kommer til det området der. En stor og viktig del av meg selv har vært ute av funksjon uten at jeg har kunnet gjort noe for det, men for meg er det litt vanskelig å tenke sånn og godta det. Men det seiler jo fremover, da, og jeg er positiv som aldri før. Gleder meg til den første økten hvor jeg føler at ting er riktig igjen :-)

Vel. En times tid igjen til Alarm 112 begynner på tv'n og jeg tror jeg må slutte å drikke kaffe nå, visst det skal være håp for søvnen de få timene jeg har til rådighet.

Håper dere sover godt <3

Klem, M.

Hei Mandag

Så var det plutselig natt til mandag og om ikke mange timene starter det en ny uke for de fleste av dere. Min uke startet da det ble midnatt, frøkna er på jobb. Jeg er straks halvveis med nattevakt 1/3 før uken og etter to nye netter senere i uken er det arbeidshelg. Det går unna Gunnar, men det er jo fint, det. Nå har jeg faktisk ikke hatt vakt på nattestid på en stund. Sist jeg var nattens dronning var det mørkt når jeg la meg til å sove på ettermiddagen og mørkt helt til jeg stod opp dagen etter. Nå er det mars og våren skal strengt tatt være her med sine litt lysere morgener, og det er jeg skikkelig happy for. Det er rett og slett deilig å være på jobb om natten på sommeren, men når sommeren er på hell gleder jeg meg alltid til å være her mens det er mørkt hele tiden også - om omvendt, alt har liksom sin sjarm.

Iløpet av en natt på jobb kan jeg fint få i meg en hel kanne kaffe uten problem, men jeg er ikke engang halvveis i vakten og jeg er allerede på kanne nr. to. Det ble altfor lite søvn på oss i går, type 3,5 timer. Gutta lagde spaghetti til oss, før det ble øl, vin og mye mye latter. Jeg har noen av de fineste guttene i livet mitt <3 Det kan jeg med hånden på hjertet si, for jeg begynner egentlig å le før de har komt halvveis i setningen. Planen var å gå en tur etter frokost, men da ble vi plutselig liggende på sofaen. Var ikke hjemme før klokken var nærmere åtte, og da var det litt FML-stemning i hodet mitt. Jeg har lett for å bli så stresset for at jeg ikke skal få sove før nattevakt, så jeg var livredd jeg ikke skulle klare å roe meg ned nok til å få litt søvn. Heldigvis var det ikke noe problem, så da alarmen ringte halv ti var jeg totalt zoombie og det eneste jeg klarte å tenke var DETTE GÅR BARE IKKE. Måtte bare ta meg sammen, tre på meg klærne å sette meg bak ratte. Kom på jobb til kaffe og deilige vaniljeboller, digg. Tror samtlige jeg jobber sammen med har forstått hvor viktig kaffe er for meg, og at manglende kaffe på bordet når jeg kommer på jobb kan være krise. Haha! "Vent litt da, må bære ha mej to supa kaffi..... Ja, då kan oss begynde på rapporten". DET er meg, det. Deilig å ha slike enkle gleder, ass.

Planen var å benytte ledig tid til å fortsettelse forberedelsene til festival-sommeren 2014, men internettet er så ustabilt det er fare for at Mac'en går i gulvet før jeg i det hele tatt får komt i gang.


Og dere. Av og til får jeg en brusende følelse i kroppen som roper takknemlighet, og det er en følelse som er ubeskrivelig. Den fikk jeg i går. Jeg måtte sende sms til mamma. "So takknemlig, glad og stolt for hytta vår tommel opp smilefjes kyssemunn". Jeg var på ett tidspunkt bare så veldig glad for det jeg hadde og opplevde der og da. Jeg var så glad for at guttene skulle komme og for at verdens beste Julie var der sammen med meg. Jeg er i turnusjobb, guttene jobber i helgene og ja, det er ikke lett å skulle få ting til å passe for alle samtidig, men i går gikk det til tross for arbeidshelg på Håksi. Kunne så inderlig ønske vi hadde sånne kvelder og turer oftere, men tingen er jo at takknemligheten blir sterkere når det ikke skjer hele tiden.

Vel, det blir ikke noen bilder, tror ikke jeg skal utsette tålmodigheten min for det akkurat nå, jeg får bruke det lille jeg har på å prøve å være produktiv å jobbe med jazzen. Jeg gleder meg så sinnsykt til å være så sliten jeg ikke kan huske om jeg har pusset tennene og til å ligge flat flere dager av utmattelse. Det er den hissigste antiklimaks-følelsen dere kan tenke dere. I fjor låg jeg i kjelleren, under ett pledd og lot tårene trille. Jeg hørte fortsatt folk snakke til meg på sambandet, enda det var total stillhet rundt meg.

Jeg er heldig.

Håper dere sover godt og drømmer fint!

Klem, M.

Bondalseidet

Nok en helg er jeg på hytta. Er det rart? Nei. Ifølge flere av mine venner kunne jeg like så greit ha flytta hit. Ikke meg imot.

Etter en tur på legen, hos Øystein og behandling satt jeg og Julie oss i bilen å kjørte avgårde. Var innom polet å kjøpte vin og hamstret mat og godteri. Vi brukte ikke fredagskvelden på noe annet enn kos. Pizza, smågodt, vin og tv. I tillegg var to kompiser fra bygda innom, og det er veldig koselig med sånne små besøk som ikke er planlagt. Jenta blir happy da, ja.

I går hadde jeg navnedag og i den anledningen måtte vi jo feire med skolebolle og kaffe. Øystein ordna ut og vi koste oss glugg, både navnedags-jenta, Øys og Malin. Haha! Fredag kl.11, kaffe og prating - jeg føler vi begynner å bli gamle. Men så koselig, da. De er noe med slike små stunder man har i hverdagen.

Back to... Ja, hvor var vi? Etter frokost kledde vi på oss å la ut på tur. Jeg ville vise Julie Bjørdalen. Det er min aller aller største favorittplasser å løpe på. Sjansen for å møte noen er omtrent lik 0, desto større er sjansen for å møte en traktor noe større. Synd for meg! Det er så idyllisk, "fjernt" og veldig deilig. Det har gått to ras der iløpet av vinteren, så vi måtte lete frem litt geolog-kunnskaper og tyte om hvor syke krefter som har vært i sving.

HVOR ER HVOR ER HVOR ER MAREN RUTH? Raset var helt sykt, men jenta synes det også var helt sykt deilig å få være i aktivitet. Ryggen er mye, mye bedre, men likevel er det litt jobb igjen før ting er helt ok. Jeg må i alle fall være uten trening i én uke til, men det hjelper veldig å kjenne at nada fysisk aktivitet jobber godt sammen med behandlingen jeg får. Tenk så mye bedre det blir når jeg kan løpe igjen. Tror jeg endelig har akseptert tingenes tilstand, og for å være ærlig har det vært vanskelig. Om jeg er skrudd sammen på en merkelig måte? Helt klart, men så lar jeg det også være okei :-)

Starinlys, fyr i begge peisene, deilig musikk på anlegget og ei frøken Julie som sover en lur, klokken er 20.00 og alt er bare veldig veldig deilig. Plutselig får vi besøk, og de har lovd å være kokk også. GUKKA DEILA DA RUTH.

Vi skrives plutselig, håper dere har en deilig lørdag - det fortjener vi alle.

Klem, M.

Kjære fine jenta mi

I dag er det fem år siden du kom til oss. Tenk det, fem år. Altså 5 (!!) år. Det er så uvirkelig på mange måter. Det har gått så fort, og du har gått fra å være liten baby til å bli en bestemt, helskjønn liten jente. For meg har du eksistert hele tiden. Jeg husker ikke hvordan det var før du kom til verden.

Jeg er så stolt av deg. Du er smartere enn de fleste og lurer oss titt og ofte. Fantasien din har ingen grenser, ei heller den kjærligheten og omsorgen som bor i deg - du viser jo den siden også, innimellom trassen og kranglingen du stadig ypper til. Du er så fin og elskverdig når du kommer luskende i pysjen og hvisker i øret at du elsker meg. Du får meg stadig til å le og riste på hodet, spesielt når du forteller med den største troverdighet alt du har opplevd (selv om du ikke har det, det er bare fantasien som er ute å løper!).

Du er så herlig når du ber oss være stille, for du skal gjøre lekser. Læreren din får vi ikke vite hva heter, det er hemmelig, men mye og viktige lekser gir hun deg. Bare ett år igjen nå, så blir du skolejente på ekte. Uvirkelig! Barnehagejenta som hver dag tar med "skolesekken". Du er nydelig, skatt.

Jeg er verdens heldigste som får være storesøsteren og fadderen din. Det er så gøy du er så lik meg. Like lur, sta, morsom og fin ;) Hihi. Gleden over alt jeg har fått oppleve med deg er stor, og tanken på alt vi har i vente slår meg i bakken.

Takknemligheten er uendelig stor, i likhet med kjærligheten og stoltheten.

Gratulerer 5-årsdagen din, hjertet mitt. Takk for alt du er i livet mitt. 

Du sier du elsker meg, jeg elsker deg tilbake - tvil aldri på det.

Klem, M. 

I det siste

Hei dere!


Superspennende overskrift, men det er noen dager siden sist og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har så mye jeg vil fortelle, men er redd det bare blir rot. Helgen var hektisk, men veldig fin. Jeg sjonglerte døgnet mellom barn, trilleturer, jobb, baking, nattevåk og barnedåp. Helt topp, med andre ord :-) Trening ble og blir det lite av, men sånn er det akkurat nå og det må jeg bare akseptere.

Det ble langt over sengetid for både eldste- og minstemann i huset på lørdag. J var ikke like lysten på å sove som det jeg var, så da det ble sent måtte jeg ty til vogn for å få henne til å sove. Et triks som stadig funker på den frøkna! Noe knirking ble det gjennom natten, men vi rakk jo kirka likevel, tross manko på søvn.
Søndagen var veldig fin og det kom mange stolte tårer fra den ekstremt emosjonelle storesøsteren. Spiste mye mat og kaker, og lot det stå til gjennom hele dagen. Det er jo lov å fråtse på en dag som dette, er det ikke? Vi kjørte selvfølgelig stil med bunad, og heldigvis har jeg litt å gå på akkurat der. Salt og søtt om hverandre i flere omganger. Deilig! Rakk også å skvise inn en trilletur med J, K og tante Drea før vi ble liggende på sofaen med Giske-familien resten av kvelden. Helt perfekt, spør du meg.


Skal vi se...  Mandag, det var i går ja. Før behandling rakk jeg frokost og kaffe hos Ø og M. Jeg elsker sånne små koselige besøk, som blir tatt helt på sparket. Behandling gikk greit, det. Måtte ty til noen tårer, men det får så være. Jeg får ikke lov å belaste/kompremere ryggen. Det vil si... Jeg kan gå turer, men det går ikke fort, for det er ikke mye som skal til for at det gjør ekstremt vondt. Jeg er sliten av å ha vondt, og følelsen av å ikke bli tatt på alvor av helsepersonell er tung. Hva skal jeg liksom si for å få de til å skjønne alvoret/smerten? Jeg har liksom ingen ting å komme med, mot de som skal ha peiling. Men nå er jeg ganske sikker på at jeg har funnet dama som kan hjelpe meg. Jeg vil jo så veldig gjerne hele tiden, og det er nå jeg får betalt for at jeg aldri passer på, tar tak når det er behov og kjører på uansett. Jeg har selv gjort vondt verre.

Jeg har rømt på hytta til mamma og pappa, og vi har brukt formiddagen på tur i strålende sol. Det er snø også. Aller helst skulle jo jeg vært på vei ned fra en heftig topp, men.... I morgen tenkte jeg å prøve ski, kanskje det funker og ikke gjør så veldig vondt :-) Mamma er veldig lik meg, så da jeg kom i går og var langt nede visste hun AKKURAT hva jeg trengte. Jeg fikk fisk til middag, pistasj-is, rødvin og chilinøtter. Livet er ikke så fælt da, dere.

Av en eller annen grunn har det rukket å bli fredag og innlegget er ennå ikke publisert. Vet ikke om jeg skal skylde på den knappe tiden jeg plutselig fikk før vi måtte dra på tirsdag eller internettet som er en smule ustabilt her på fjellet. Uansett, dagene går til OL, kos, kaffe, vin og bitte bitte litt tur ute i det fri. I går kveld ble det plutselig øl, peanøtter og smågodt på denne frøkna nede hos naboen - der vi har så uendelig mange gode minner fra oppgjennom årene.

Vet ikke helt hva dagen bringer, men det får jeg vel snart finne ut av. Sannheten er i alle fall at jeg burde tatt meg en skikkelig svette-syre-joggetur, men den gang ei. Jobber fortsatt med #positiv14, skal dere vite.

SE DA DERE, er det seriøst noen som ikke forstår hvorfor jeg er så stolt og takknemlig? Aaah, jeg ELSKER virkelig alle skattene mine. Hjerte hjerte hjerte hjerte.

Vel, må prøve å få noe ut av dagen. Synes OL, kaffe og sjokolade høres ut som en bra plan. Haha.


Klem, M.

På beina

Da dere er det nesten én uke siden forrige oppdatering. Vi får ta en kort oppsummering; hytta - feiring, mat, øl, vinn, latter og alt dere kan tenke dere. Treningsfri fredag, lørdag og søndag. Ææh. Skulle kickstarte uka med noen himla gode økter mandag, men natt til mandag våknet jeg av århundrets verste magesmerter. Dere kan jo tippe. Jepp, riktig. Omgangssyken! Det er stygt å si man hater livet, så jeg holder meg til å si at jeg mislikte livet noen dager da... Tirsdag var jeg i grei form igjen, så da fikk vi besøk av pappas venner for litt mer feiring. Jippi!

I går var jeg enda litt bedre, så jeg dristet meg ut på en økt. Rolig sykling og litt rask gange, ikke mye som skulle til før jeg ble sliten, men jeg ble svett, og da er jeg liksom fornøyd. Jeg vil jo aller helst være tilbake igjen der jeg var før jeg ble syk gjerne første dagen jeg er i grei form, men mamma prøver å lære meg at kroppen bruker tid når den har vært nedbrutt. Det er ikke alt som er så lett for denne frøkna å skjønne. Haha. Malin rakk til og med å komme innom på kaffe og lunch før jeg måtte dra på kveldsvakt.

I dag har det vært full rulle siden jeg stod opp. Det er dåp til helgen og litt som skal gjøres i hus og hjem, så jeg tok med lillesøster Josefine på trilletur og da dro vi like så godt på besøk til Momentium-gutta også. Jenta sjarmerer! Hun er så fin. Og jeg så veldig, veldig stolt :-) Ellers har jeg fått gjort unna noen punkt på listen over alt som faktisk må gjøres før søndag, mellom baking, jobbing, trening, fredsmegling mellom søstrene and u name it. Likevel sitter jeg her, best under press HVOR.

Det var latterlig godt å være på besøk hos gutta i dag, det gav en skikkelig deilig festival-feeling. Kodaline - Love like this, starten på den sangen der minner meg veldig om den bobla vi lever i under festivalukene.

Seeee. Hjerte hjerte hjerte hjerte.

Vel, må få unna hotellbooking og litt tjafs før jeg og Malin skal se kamp.

Klem, M.

Ren, men mindre pen

Det er ikke ofte jeg faktisk dusjer når jeg står opp, men det sensasjonelle skjedde altså i dag, så da synes jeg det var på sin plass med en overskrift dedikert til nettopp den varme, gode dusjen jeg nettopp har vært gjennom.

Tanken om treningsfri står veldig sterkt i dag, har gjennomført alle de syv øktene jeg hadde mål om skulle være ferdig før i dag. Kroppen er tung, men likevel er det så sinnsykt mye mat som skal inn i kroppen iløpet av helgen - så det hadde aboslutt ikke skadet med en svettefest til. Søndag MÅ det blir, så får jeg satse på en økt i dag eller i morgen før alle festlighetene. HEPP.

Er desverre ikke pen selv om jeg har spylt kroppen, men satser på at litt sparkling i tryne gjør susen. Først ut på dagens agenda er business&pleasure - kaffe og tyting med noen kollegar på Tanta. Etter det bærer det rett til Ørsta for hytta, fjell, feiring, vin, kake, mat, familie og venner. SMÆKK! Jeg er spenna klar. 

Pappa skal stå i fokus, han blir nemlig 60 år i morgen. Tenk det, da! Det er ikke mer enn 1,5 uke siden vi løp intervaller sammen. Han er sprek. Den sprekeste 60-åringen jeg vet om. Lover! 

Da dette bildet ble tatt, var jeg rundt ett halvt år, og på min aller første cupfinale. Det er pappa som har lært meg forskjellen på rødt og kult kort, offisde og alt annet jeg kan. TAKK. Jeg elsker deg!

Håper dere får en deilig helg, det skal i alle fall jeg prøve på. 

Klem, M. 

"KA FAEN DU E LAGA TA"

Okei dere, i går gjorde jeg noe som jeg har tenkt på dødslenge. Jeg hater å løpe 4x4 intervaller, men det gjorde jeg altså under gårsdagens økt på mølla. Det var så tungt og jeg lagde lyder deretter, så det var ikke vanskelig å se at de rundt meg lurte på hva jeg holdt på med. Jeg har en tendens til å tenke baklengs når jeg har tunge økter, spesielt på sykkel, men "ka faen du e laga ta" gikk på repeat i hodet mitt. Av stål selvfølgelig. Jeg måtte jo bare bevise for meg selv at jeg er rå og klarer AKKURAT det jeg vil. #Mentaltrening

Jeg fikk altså utfordret meg selv og det måtte jo feires, så jeg dro rett fra trening til vafle og is hos storebror M og svigerinna mi. Mmmm.

Nå har jeg akkurat tatt verdens deiligste sjokoladekake ut av ovnen, den inneholder 14597 kalorier og jeg klarer nesten ikke vente med å sette både tunge, tenner, hals og hode i den saftige kaka. Tipper til og med Hellstrøm himself hadde blitt slått i bakken. Endret litt på oppskriften på glasuren, så bare håper den blir like god som sist. Byttet ut kokesjokolade med melkesjokolade, ææh. Har jo sagt til alle at det er verdens beste sjokoladekake, så jeg kan liksom ikke komme med en dårlig variant nå. Ymter på lunch nr. 2 før jeg tenkte å dra for dagens styrkeøkt. Det er jo langt på dag allerede, eller, kan man si det når klokka er 10.00? Jeg har i alle fall vært ute på 3 km powerwalk i morgenmørket, spist frokost (jada, to egg og kaffe) og bakt kake.

Så planen for de neste timene er altså å ha på glasur når kaka har blitt en smule avkjølt, spise mer mat og dra på trening. JOHO!

Dette bildet er tatt i... vent nå litt.... Jeg husker ikke. Andrea? Folk spør ofte hvor vi var de seks ukene vi reiste rundt, jeg bare "eeeeeh. tjaaaa...." også nevner jeg ca. halvparten. Også blander jeg alt av plasser, land osv. Jeg er stokk dom når det gjelder sånt! Fornøyd med å vite at jeg bor på Vestlandet, jeg.

Ha en fin torsdag da dere!

Klem, M.

Tidlig på'n

Tjollahopp fintfolk.

Det er tirsdag, jeg har unnagjort ukens fjerde treningsøkt og jeg har jævlig vondt i ryggen. Haha. Det bare måtte komme! Jeg aner ikke hva det er som er gale, men nå er jeg der at jeg snart møter veggen igjen. Drittlei av teit rygg som gjør det vondt å sitte, ligge, stå og det verste av alt; jeg finner ALDRI en god sovestilling og istedenfor å sove blir jeg liggende å banne for meg selv. Heldigvis er det bare Skybert som bruker å besøke meg om natten...

Kunne ønske den vonde ryggen tok fra meg den sinnsyke matlysten jeg har, for jeg spiser faktisk for tre. Mat er så deilig, og jeg kunne brukt hele dagen på å putte det ene etter det andre i munnen. MAT <3

Dagens første økt kjørte jeg på Aktiv, styrke. Var på plass før 0830, synes det er helt glimrende å være der når det ikke bugner over av folk. Ikke løfter jeg tungt nok til å ha lyst til å vise meg frem, ikke må jeg stå i kø og jeg kan ta alt i mitt eget tempo. Det var på siste øvelse ryggen takket for seg. Det blir lenge til jeg tar knebøy igjen, for å si det sånn. Jeg kunne ønske behandlingen kicka inn så jeg slapp å ha vondt. Jeg vet det bare er en bagatell, men akkurat nå er det nok med den lille bagatellen her. Jeg har så mye jeg vil og må få gjort, og dette blir en slags ekstra ballast å gjennomføre ting med. #positiv14 skal likevel gå :-) Haha.

Har helt glemt å ta selfies i dag, så da får dere bare nøye dere med dette her. Omtrent AKKURAT sånn skal jeg være mot posen fra CandyKing til helgen. Jeg gleder sååååånnn til freddan og alt det helgen skal by på. Men først må vi nesten komme til bunns i tirsdagen, onsdag og torsdagen. Heldigvis får jeg besøk i kveld og pizza står på menyen :-)

Sees da.

Klem, M.

Mandagens første speltlomper

To speltlomper er plassert i ovnen og jeg gleder meg som en gris til å spise det. Er det en ting jeg MÅ ha hver dag, i tillegg til kaffe og to egg, så er det speltlomper. Det er så uendelig godt, og det beste av alt er jo at man kan bruke de til A L T. Har dere smakt philadelphia med sjokoladesmak og banan? Aaah, der sikla jeg på Mac'en gitt.

Egentlig skulle jeg til fysio kl. 11, men den timen ble utsatt noen timer. Det gjorde forsåvidt ingenting, for da rakk jeg faktisk å få unna dagens økt. Det ble 7 km ute i frisk vind med litt for mye klær. Gikk der det var asfalt og løp på grus, og akkurat nå når ting er som de er, må jeg være fornøyd med det.

Jeg skal ærlig innrømme det var den deilige røde lifesaver-flaska som redda meg nok en gang, jeg aner helt seriøst ikke hvordan jeg hadde klart meg uten den. Det er en helt annen kvalitet på søvnen min nå enn før, og nå er jeg dønn ærlig.

Så happy var jeg etter dagens friske økt. Jeg elsker elsker elsker ELSKER Kari Traa sin kolleksjon. Det er kvalitet! Ææææh, nå svir maten seg. Vi snakkes plutselig <3

Klem, M.

Søndag

Hei dere!

Jeg kom akkurat til bunns i siste kaffekoppen før jeg skal avgårde på jobb. Kveldsvakt i dag, men likevel stod jeg opp kl 8 for dagens to egg og resten av den deilige frokosten min. Trening utgår, siden jeg brukte formiddagen min på et seminar om personlig utvikling. Don't think like a hero, be one!

Når det kommer til kosthold og trening, kan vi egentlig bare viske bort uken. Det har vært hele katastrofalt og jeg skammer meg, virkelig. I morgen er det mandag, ny uke og nye muligheter. WOHO. Satser på viljen min har endret seg drastisk når jeg står opp i morgen.

På den fine fiine Bjørg-ringen min står det "dream big". Det passer til meg, right?

Vel, jeg må fyke - fin søndag til dere.

Klem, M.

Rutinemenneske

Hver bidige morgen, uten unntak, må jeg ha kaffe og to egg til frokost. Har jeg fri må jeg stå opp slik at jeg rekker soloppgang. I gjennomsnitt er jeg ute på altanen for å ta bilde tre ganger. Hver dag! Jeg blir like fascinert hver eneste morgen. Også spammer jeg selvfølgelig Instagram med skrytebilder - men det er jo frivillig å følge meg så jeg ser egentlig ikke helt problemet med det heller :-) Samtidig er jeg den største motstanderen av rutine. Dere kommer aldri til å finne meg i ett yrke der samme ting må skje til samme tidspunkt, hver eneste dag.

Klokka nærmer seg 0900, og det er fortsatt blå skumring ute. Jeg elsker denne tiden på døgnet! Det er meg, kaffe'n, stearinlysa, musikken og Mac'en. Noen som sa hjemmekontor var dumt? Ellers er det ikke så mye å melde om. Søndagens økt henger fortsatt godt igjen i kroppen, så i går ble det trilletur rundt øya med lillesøster J. Behandling i dag, så håper å få en del hjelp. I ettermiddag er det endelig duket for NEXT-møte her i Ålesund, og jeg gleder meg helt villt. Det blir rått! Men før den tid skal jeg jobbe litt, til fysio, treffe K og Ruben, trene og ja, so go on. Det er best å komme i gang!

Forresten. Jeg må tipse dere om dagens frokost: rundstykke med makrell i salsa, majones og avokado. Shacai, en shot multichi og kaffe. Dagen kan jo ikke bli annet enn B R A !

Visst noen av dere ønsker å høre mer om den fine røde "cosmopolitan"-flaska mi og resten, så gi ett vink <3

Ha en fin, en!

Klem, M.

En hvil i vannet

Hallaien fintfolk og happy torsdag til dere!

Klokken har slått 1600 og jeg er allerede i pysjen. Dødssliten etter to økter igår, ekstremt lite søvn i natt og 35 km på sykkelen i dag. I går måtte jeg jo lure meg en tur på fjellet, og siden jeg fikk klarsignal fra legen ble det en styrkeøkt på kvelden med en kompis jeg gikk på VGS sammen med :-) Som sagt ble det sykkel i dag, planen var å kjøre en lett styrkeøkt i kveld også, som i går, men DET UTGÅR ALTSÅ. Herre, jeg er så stiv, støl og sliten. Ryggen var fornøyd etter 10 km, men det var ikke hodet. Prøvde å ligge i badekaret i håp om å mykne litt opp, men jeg angra da jeg skulle ut av badekaret.... Det var ikke så lett som jeg trodde det skulle være!

Så det er liksom dagen min hittil, da. Med andre ord ingenting intressant. Jeg har satt håret opp i en tut og skal til å sette en rundstykkedeig. Tenkte å ta med fersk gjærbakst på gAlnes i kveld. Skal på besøk til to av favorittene mine. Og dere; i morgen skal jeg tilbake på jobb. Det er en start selv om jeg fortsatt er 50% sykmeldt. Neste uke får jeg endelig behandling også. Kjære tid, la dette gå fort så jeg blir kvitt svineriet. #positiv14 :-)

På hjul med Maren Ruth. Dag Otto, du kan ta deg en bolle!

Klem, M.

Eg sikta mot toppen

Om det kommer til å bli litt #regnfrablåhimmel? Mest sannsynlig, men jeg gir meg ikke. Hjertet kommer til å gå flikkflakk og hjernen kommer til å løpe sikksakk. Men okei da. Personlig utvikling og mestring er det gøyeste i hele verden, og det skjer ikke av seg selv. Tiden går og jeg vil være med mot toppen.

Jeg sliter med å sovne om kvelden fordi jeg tenker på redselen for å ikke klare det. Da har man lyst, da!

Vel. Må dra! Kaffe hos my brother from another mother venter før legetime. H  Å P E R på at ting skjer litt fort nå. Jeg får snart angst!

Ha en fin en!

Klem, M.

Små gleder

Jeg tar meg selv i å føle meg gammel når jeg skriver dette, men har dere noen gang tenkt over hvor fint det er å kunne glede seg over små ting? Som nå, jeg ble av en eller annen merkelig grunn ekstremt trøtt,  og da er det jo ingenting som er så fint som å sette seg ned med en kopp nytraktet kaffe. Og når det attpåtil blir servert i kopp fra Greengate, da dere... Da er denne jenta fornøyd.

Jeg har konkludert med at trøttheten kommer av nada endorfinfest og tøffe treningsøkter. Kanskje det høres rart ut, men det er faktisk sant. Det sies jo at man får energi av å trene, og det er helt sant. Det hender av og til at de beste øktene kommer når jeg forventer det minst. Tenk over det neste gang du aller helst vil holde sofaen og dørstokken føles ut som flere mil - jeg garanterer at du kommer til å få en økt som er mer enn knall :-) Det største plusset i den sammenhengen er de gode relasjonene som da vil komme.

Snart går turen ut for frisk luft. Fjellet frister så innmari, men det må nesten vente. Både i går og i dag har jeg hatt veldig vondt, så da velger jeg å faktisk lytte til kroppen. Kanskje det blir en liten sykkeltur og litt spasering (ja, må nesten kalle det det, for det går ikke akkurat fort med meg) på grusvei. I kveld er det hvit pizza på menyen! Høres bra ut det, for meg :-)

Klem, M.

Har dere sett

Hello monday.

Det rosa lyset som møtte meg da jeg kom traskende ned på kjøkkenet i dag tidlig var helt fantastisk. Det er fint hver eneste morgen, men dagens lys var bare helt fantastisk.

Jeg har plassert meg ved kjøkkenvinduet, og her koser jeg med med nytraktet kaffe, roser på bordet og Stig Ulv. Hvem har sagt at mandager ikke er bra? I tillegg har jeg fått en veldig god nyhet, så festivalsommeren er så godt som spikret. Om litt kommer K og lille Ruben på lunch. Gleder meg! Jeg blir jo så rastløs av å gå hjemme hele dagen, så å være sosial er terapi :-)

Egentlig ville jeg bare ønske dere en fin dag.

Vi sees, eller skrives plutselig.

Klem,  M.

Jeg velger å være positiv, jeg

Jeg kunne lagt meg ned. Blitt der. Bare nekta. Virkelig nekta. Vært sur. Jeg kunne lenka meg fast i sofaen med god nok grunn. For det er egentlig der jeg hører hjemme når jeg får en fysisk knekk, for da blir det psykisk også, for meg. Jeg har litt problemer med ryggen om dagen, men istedenfor å være sur, sint og trist (som jeg eeeegentlig er innvendig), bruker jeg dagene på å gjøre fine ting - som å gå tur, drikke verdens beste te, vaske håret en ekstra gang fordi shampooen er så god. And so go on!

Jeg løper jo da selvsagt ikke på mølla om dagen, men siden jeg mer eller mindre er tvungen til å ta det rolig - har jeg også fått øynene opp for sånn gammel-dame-norsk-musikk. Frida Ånnevik, Stig Ulv og Sigrun Loe Sparboe. . . . Har dere hørt? Visst ikke, do it. Tross nada endorfin-fest, har jeg nok med energi og det er deilig. Det kan jeg ikke takke andre enn Multichi for. Verdens beste oppfinnelse, spør dere meg. Ikke er jeg avhengig av å sove middag heller, og det er jo en fin ting.

Føler meg nesten litt sånn. Ikke fordi jeg er sliten, utmatta eller noe sånn - det er bare det at jeg savner sånn den opplevelsen, energien og endorfinen jeg får av å holde litt mer tempo enn jeg gjør nå om dagen. Men det ordner jo seg til slutt, gjør det ikke? Spent på hva legen sier i morgen.

NÅ er det snart klar for teammøte, JUHU. Også skal jeg spise fiskegryte, oppskrift fra Færøyene. Ææh.  Så må jeg jo avslutte dagen og kvelden som normalt - en kopp med verdens beste te.

Ville egentlig vise dere litt bilder fra den siste tiden, men idét jeg skulle poste bilder var her ingen..... Ny Mac, 3 dager gammel, og ja.. Dere skjønner! Den er skrapa tom.

Vi sees plutselig, da. Jeg tror og håper jeg har en grisespennende uke i møte :)

Klem, M.