Midt på natten

Hei i natten, kjære folk.

Frøkna er på jobb, natt 2/2 før noen dager fri. Kroppen er litt småsliten, for som vanlig får jeg ikke til å slå meg til ro når jeg kommer hjem om morgenen. Da jeg kom hjem idag tidlig lagde jeg meg havregrøt og tok en rolig stund på sofaen med én episode Broen før jeg prøvde meg på litt søvn. Frøken insomnia, say no more. Nappet litt til og fra i noen timer før jeg gav opp, skifta fra pysj til treningsklær og la ut på tur. Og shiiittti så godt det gjorde. I dag var jo dagen jeg har ventet på i én god uke nå, jeg kunne endelig svette. Høres utrolig sært ut, men spytt meg i tryne så digg det var. Jeg hadde blodsmak i munnen og gjørme langt opp etter rumpa. Regn i tryne og bare velstand. Gratis hverdagsglede! Fikk type 7 min søvn etter økta før jeg gav opp igjen. Er ikke jeg supermann så vet ikke jeg :D

Kroppen er fyllt med koffein, så det skal bli ekstremt spennende å se hvordan det går med søvnen når jeg kommer hjem om fem timer. Egentlig har jeg gitt opp allerede. Det er deilig å bare være på dette tidspunktet på døgnet. Det er lyst, sola har verken lagt seg eller stått opp, det er helt stilt over alt og det er bare meg, kaffien, spotify og tv i bakgrunnen. God tid til å tenke, reflektere og spise. Haha!

Egentlig så har jeg ingen ting å dele med dere. Ville bare si hei liksom, og spør om noen av dere kan gi meg svaret på hva jeg skal gjøre til høsten? Skal få ett kyss eller to som takk, asssssa.

Hvor blir du av drømmemannen min

Sofa i dag. Sov lenge, trente - visst jeg kan kalle det trening å måtte være aktiv uten å svette. Det går egentlig ikke, men ok, én dag igjen så er jeg tilbake der jeg hører hjemme. Dusjen, pysj og sofa. Skal på jobb i natt, så da er det greit. Snart klar for mye middag, litt serie og en tur på flyplassen for å hente hjem storebror S. Han er på vei hjem fra adeccokamp som gikk smooth i går. Ja, jeg er stolt som vanlig :-)

Håper dere har hatt en kul uke, min var dritt etter tirsdag. Forrige helg derimot var helt fantastisk, dere vet - festival. Det er virkelig verdens fineste gjeng som står bak.

Vi snakkes'a.

Det er ikke bare burde burde

Alarm på fra klokken 0830. Det tok meg sånn ca. én time å våkne til liv i dag. Jeg er helt zoombie om dagen, uten å vite hvorfor. Flaks jeg skal på tidligvakt i morgen og mamma og pappa har forlatt meg til fordel for hytta. Hvem kan vekke meg? Massina, er du her?

Anyhow. Hadde ikke noen særlig plan for treningen i dag, annet enn at jeg kjente det var på sin plass med en restitusjonsøkt. Tung kropp og vondt sinn, da er det bare å psyke seg opp og just do it. And I did! Likevel er det ikke bare burde burde. Jeg kjenner at alt presset rundt slanking, trening og ikke minst mat har tatt helt av, og jeg vil egentlig ikke være en del av det. Ser jeg gjennom Instagrammen min, ser jeg at folk lett kan oppfatte at jeg er en av "de".  Ja, jeg er streng med meg selv, men JA, jeg er også verdens største livsnyter - i kveld har jeg planer om å trykke trynet fullt i pizza og spise x antall liter is. Jeg legger ikke ut bilder av trening, den svette versjonen av meg selv osv. for å vise meg frem fordi jeg trener. Vil dere vite hvorfor? I found my passion. For noen er det shopping, for andre er det baking, for andre er det interiør - for meg er det trening, utfordring, adrenalin og velbehag. Derfor, det er en så enkel grunn. Jeg er så lei av å hele tiden bli vridd og vendt på, ordene respekt og forståelse forsvinner bare mer og mer med årene.

Sånn, utblåsning finito. Baktanken med dagens treningsøkt var å komme meg ovenpå igjen, og det gjor jeg. Kamp igjen mandag, så jeg har ikke planer om å drepe kroppen før den tid.

Nå er jeg på vei ut døren, jeg skal hooke opp med Marthe og Bente, gjett om vi har mye å ta igjen da :D Håper kaffén er klar, Bentemus.

Sees!

Morningbliss

Jeg er så trøtt..


HEI DERE! Av en eller annen grunn har jeg en så intenst trang til nærhet med kaffekoppen min. Ikke engang når jeg skal skrive klarer jeg å sette den på bordet, den må enten få sitte i sofaen eller oppå Mac'en - så jada, nå kan dere bare vente på setningen som omhandler en våt sofa og ødelagt Mac...

I natt fikk jeg aldri sove. Aldri aldri aldri. Sist jeg gadd å snu meg etter iPhonen for å se klokka var den rundt 0230. Da hadde jeg allerede lagt i sengen å kukkelurt i sånn ca. 4 timer. Men jeg har bare meg selv å takke når jeg lar kroppen gli inn i en endorfinrus av dimensjoner. Dere skjønner..... Da jeg var på vei hjem fra match i går, dro jeg til storebror M og samboeren Alicia som hadde bursdagsselskap. Kroppen fikk aldri ro etter kamp, og fristelsen var bare altfor stor til å la være, jeg bare måtte ut på tur. Så det endte med en fjelltur av den syke sorten - det var rett og slett så villt, vakkert og spektakulært. Jeg tar meg selv ofte i å være misunnelig på meg selv, og i går var intet unntak. Det var ikke bare fysisk nødvendig med denne turen, men da jeg hadde komt et stygge opp i lia tok jeg a Ruth i å ikke tenke på alle de tingene som stresse hu om dagen. Det gikk bare i gode tanker og overfladiske ting. Det var så innmari deilig å kjenne kroppen endelig slippe litt taket og bare være, selv om det bare ble for noen minutter.

Har dere sett den spanske versjonen av festival-Ruth? Her er hu!

NÅ skal jeg drikke litt mer kaffe, skrive ferdig noen rapporter fra match i går også ha en restitusjonsøkt av ett slag. Hadde det vært fint vær hadde jeg nok vært langt på vei til en eller annen fjelltopp allerede, men heldigvis for kroppen er det regn og grått i dag. Jeg kjenner det er en tung kropp jeg har å jobbe med i dag!

Vi snakkes a, dere. Fin dag til fine folk :)

To små tilbakeblikk

Så mange fine minner å sitte igjen med. Kroppen begynner å bli rimelig klar for festival! Bare noen få dager igjen, og vi trenger ikke lenger å snakke om ukeR i flertall.

Nå er jeg straks på vei ut døren for match. Har hatt en skikkelig shitttty dag og er ikke helt på topp. Jeg sover dårlig om natten og har nesten konstant hodepine, for jeg tenker så inni granskauen på hva jeg skal gjøre til høsten. Jeg sliter sånn med å bestemme meg, og det er så ufattelig slitsomt. Kunne ønske det bare kom en åpenbaring til meg. Haha. Livet, ass.

Snakkes da dere, jeg må forberedere meg litt.

Klokka 04:09

En ny dag er på vei til å stå opp, mens det er sånn ca. 4 timer til jeg kan ta kvelden. Nattevakt pågår, og godt er det etter noen uker fri - én uke syk, én uke i Barca og den siste uken med fokus på å komme tilbake i riktig fysisk form - og fy stange så tungt det har vært. Dauer av tanken! Ellers; kunne godt tenkt meg å skreve om Barca, men sånn her tilbakeblikk for hver dag er ikke jeg særlig fan av, så muligens det kommer noen historier og bilder etterhvert. Hadde det iallfall sykt fett, digger den gjengen der! Ruth er spenna klar for festivalsesongen som begynner om én ukes tid :D HYL. 

Ellers er det ikke stort annet som skjer enn det spinnville kaoset som foregår i hodet mitt om dagen. Jeg har total angst fordi jeg ikke vet hva jeg skal til neste år, og skulle så altfor gjerne visst hvilket eventyr jeg skal ta fatt på. Jeg er så usikker, redd og uvitende om alt jeg aller helst kunne ønske jeg var skråsikker på. Tanken på å flytte vekk fra mamma, pappa, Massina og familien min på Giske er faktisk helt hjerteskjærende, selv om jeg vet jeg bare vil ha godt av det. Akkurat nå gjør jeg ikke det særlig bedre av å sitte å høre på noen av de gamle, gode sangene mine heller. Herregud, grinerunge. 

Dere vet meg og tannlege/legeskrekk? Var på tannlegen i dag. Dro helt alene, men var på gråten og klemte ihjel fingrene mine idét hun sa jeg måtte fjerne noe tannstein. Lykke på jord er nå at jeg er så gammel at jeg ikke får innkalling mer, før jeg har funnet meg en ny tannlege - heiste flagget da jeg kom hjem og tok meg noen ekstra glass brus! Kødda mamma, lover å være flink å ta vare på tennene mine. (Går det ann å være sin egen tannlege?). Etter tannlegen trillet jeg og Sofie laaaaaang tur, måtte selvfølgelig feire med nye terrengsko, for jeg eier jo nemlig ikke nok treningssko fra før liksom. 

Sorry, lovde meg selv å aldri mer blogge så teit som det her, men jeg bare legger skylda på at skrivekløa ikke døde i takt med klokka som nå begynner å bli ganske mye. Nå må jeg spise mer melon og drikke ennå litt mer kaffe, har ikke drukket så mye liksom. Internetten er helt bajas så det blir desverre ingen bilder, det var synd. Lenge siden dere har fått sett meg nå ;) ;) 

10 kr til den som forteller meg hva jeg skal gjøre neste år. Jeg sier som Hope i sangen "Who I am to say?" - I don't know anything at all.

Sees a!