Unposted

Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange fine øyeblikk jeg kan leve lenge på. 

 Fineste S-bror, deiligste K-søster og mich. Godøyfjellet it is, og K var ifølge henne selv mest sliten av oss alle. Haha! Små barn.....

Den dagen dette bildet ble tatt, var det nøyaktig 1 år siden denne krøllete gullklumpen kom til verden. Lucky me.

Da jeg opererte i juni, fikk jeg treningsforbud. Heldigvis kun for å unngå å bli svett og skade såret før det hadde grodd. Tante's lille R og mamma ble med på tur. Tenk så fin bestemor mamma blir da, den dagen det skjer. Bra dame det, altså!

Nok en fjelltur med K. Hun er så morsom. Sitter bak på ryggen å ynker seg for hun er så sliten, samtidig som hun forteller at "gåtteli e bla fål klåppen", og at saft ikke er sunt.

Tenåringen. Kan ikke fatte å begripe at det faktisk er faktum. Det er ikke så lenge siden jeg var verdens stolteste som fikk trille rundt i den da moderne, grønne og blomstrete Simo-vogna. Dere kan jo tenke dere..... Anna, eller helst Anna Lovinda som vi har kalt henne siden hun ble født, du er så BRA på alle mulige måter.

Akkurat nå er jeg på kaffekopp nr X, og jeg venter fortsatt på at kroppen skal våkne. Alt for mye å gjøre til å bare sitte her, men likevel er det det jeg gjør. Best under press, HVOR?

Veldig snart

Veldig snart, type tre dager, reiser jeg og Andrea ut i verden, nærmere bestemt Europa. Vi fant ut at det var på tide med nye eventyr. Jeg gleder meg så enormt, spesielt til å bli ferdig å pakke. LOL. De som kjenner meg vet hvor ekstremt dårlig jeg er til det. Jeg eier faktisk ikke noen slags pakke-kunnskaper, om det i det hele tatt er noe som kan kalles for det. Jeg skjønner bare ikke hva og hvor mye jeg skal pakke. Skal jeg ta den største eller trangeste shortsen? Den lyseblå eller millitærgrønne toppen? H E L P.

Noen som vet hvor dette er? Det er en av perlene vi skal besøke, og jeg tror det blir så fint. Jeg er så ivrig at jeg brukte hele rapporten på jobb i går til å snakke, vise bilde og virkelig forklare med innlevelse hvor mye jeg faktisk gleder meg. Heldigvis synes de andre at jeg er søte, da..... De to første nettene skal vi tilbringe i Oslo, litt aklimatisering må til. Benna har rundet det magiske 40-tallet, og vi er faktisk en hel gjeng fra øya som skal nedover i selskap. So, the problem, once again; HVA SKAL JEG HA PÅ MEG? Det må jo være noe jeg kan ha med videre på tur. Det er så sykt vanskelig. Samtidig vil det nok bli litt kjøligere til senere på høsten det blir. Overlever nok! 

As we speak er jeg på jobb. Første av de to siste nattevaktene mine på veldig lang tid, det føles så skjønt. Jeg gleder meg til å kunne senke skuldrene, drikke vin og bare nyte sammen med Andrea. Jeg skal drikke vin til frokost minst tre dager i uken. Basta bom! Trening blir nok den største utfordringen. Andrea, her må du ta ansvar og ikke la meg falle helt down under. Når jeg er ferdig på vakt skal jeg rett til byen på 3 mnd kontroll etter operasjonen, også skal jeg prøve å sove noen timer før siste rest av festivaljobbingen skal bli gjort. Det går faktisk i ett frem til vi reiser, men det er jo bare bra, så kanskje det går litt fort. NEI VENT IKKE LA KLOKKA GÅ FORT, jeg må jo sikkert rekke å vaske noen klær også.... Altså.... hvor vanskelig kan det egentlig være å pakke til tur, da? Det er jo bare å vrenge trusa og late som matflekkene på t-skjorta er kunst.