Gårsdagen

Hei dere!

Ah. Gårsdagen ble til en av de fineste dagene hittil i året. Det var grisetungt å stå opp etter bare noen få timer søvn, men etter å ha gitt kroppen en shot multichi, kaffe og frokost klarte jeg å komme meg ut i det nydelige været. Syklet over broen og til familien min på Giske. Der var det tomt hus da jeg kom, så jeg gjor unna de kjedelige rygg-øvelsene og gikk rundt øya. Det ble jo faktisk en svettefest, det. Det var varmt og jeg gikk med litt tempo, så da kunne jeg like godt opprettholde kroppsvarmen og forbrenne litt mer ved å støvsuge og tørke støv. Koste meg, selv om det var innmari rart med ett så stille hus. Haha! Da de kom hjem hadde jeg laget ferdig middagen, så da hadde vi koselig familiemiddag med "spise sjøl, "lika ikkje", "ej vil ha cola" og velting av glass, vann utover bordet og lasagne både over og under bordet. Barn <3

Etter middag tok jeg med meg J og K på en koselig kveldstur i solnedgangen. J jatta som bare det, mens K sov så fredelig. Gullungene er så fine, daaah, som om dere ikke visste det. 

Hadde egentlig en plan om fjelltur også da jeg kom hjem, men beina var tunge og mørket var plutselig komt, så da droppet jeg det. Likevel så jeg meg fornøyd med sykkeltur til/fra + to turer rundt Giske. Jeg har jo som prinsipp å ikke trene noe særlig de dagene jeg er mellom/går av nattevakt, da kroppen er nedbrutt. Så det så.

Formiddagen i dag har gått med til løpetur på fjellet, tørking av støv, dusj, mekking av mat og vasking av klær. Kveldsvakt står for tur og i morgen er det dags for arbeidshelg igjen. Jeg fatter ikke hvordan tiden kan gå så fort?

Nyt solen <3

Klem, M.

Å glede andre

Jeg er den mest rasløste personen jeg selv vet om, og finner en unnskyldning til absolutt A L T. Og siden vi har innført en ny, koselig "tradisjon" ved å feire navnedagene våre (hver dag er en fest),  så kunne ikke vi la Maria's navnedag gå forbi i stillhet. I tillegg er det jo den internasjonale vaffeldagen i dag, og jeg er jo en sucker for vafler. Så da var det heldigvis ikke vanskelig å sette seg i bilen og suse mot Volda i går. Malin hadde tidligvakt i går, kveldsvakt i dag og jeg skal på nattevakt i kveld, så da måtte vi ta feiringen en dag på forskudd. Det var så koselig, Maria visste ikke vi kom - og det å glede andre er jo verdens beste følelse <3 Forspiste oss på vafler og lo helt til det ble vanskelig å puste. Jeg er så heldig som har så herlige venner.

Vi kjørte allerede kl. ni i dag tidlig, så nå har jeg rukket å løpe rundt og opp fjellet og gjort jobben min med rygg-øvelsene jeg tar. Løp selvfølgelig ikke på asfalten, kun på grusen og tok det litt etter litt. Det er fortsatt vondt, men hey, dere vet jo meg og svettefester - er bare superhappy jeg nå. I tillegg har jeg trykt i meg nesten en halv melon, og da kan ikke jeg klage på noen ting. Jeg elsker melon mer enn godteri, potetgull og brus. Jeg kødder ikke. Gjett om resten skal få bli meg på vakt i natt, da. Det er så latterlig deilig, og ikke minst en super vinn-vinn situasjon for meg som aldri får i meg nok væske. På en god dag klarer jeg rundt 1 liter, og det er ikke i tillegg, men inkludert det jeg fyller kroppen med på trening. Kommer til å dø av inntørking før jeg rundt tjuefem. Neida. Joda! Neida.

Ønsker dere en deilig ons…tirsdag? onsdag? Jeg er helt forvirra. Var skråsikker på det var onsdag da vi stod opp, men så gikk jeg tilbake til mandag, så onsdag også bare forstod jeg absolutt ingen ting. Eneste jeg vet er at jeg skal lage deilig laks med pesto til middag, dusje og ta kvelden. Trist i dette fine været, men jobben kaller klokken ti i kveld. Hva da nattens dronning?

Vi skrives plutselig igjen.

Klem, M.

Er du der da, rosa grisen?

Hvilepuls

Ah. Hytta hytta hytta. Alt jeg trenger for å lande skikkelig. Attpåtil er det bare storebror S og A som mangler, så hadde vi vært her alle sammen. Med andre ord; Maren Ruth som syvende hjulet på vogna. Haha! La gå. En gang blir det vel den rekka fullkommen og ;)

I går var vi sammen med små og store søskenbarn, før vi koste oss med øl og vin i stampen i flere timer.   Deilig middag var intet unntak, mamma er så latterlig flink på kjøkkenet. Den enkleste retten blir bare enda bedre om den er laget av henne. Deilig! Dag nr. to med is ble det også. Fredag kom jeg over favoritt-iskaken min fra barndommen, som den gang da het "skandale", passer meg bra. Verdens beste! I tillegg fikk vi en slags pistasj-krem i går, så den ble testet med vaniljeis. HERREMOSES, der sleva jeg gitt.

Seeee da. Fineste søte små som jeg er så glad i <3 Nå burde jeg strengt tatt tatt på meg løpesko og lagt avgårde, men det nærmeste jeg kommer nå er sofa, pysj og ski. Det har snødd og er rimelig vått i terrenget, så eneste mulighet er asfalt, og SÅ dum er jeg ikke. Koko!

Fin søndag til dere alle. Før vi drar hjem skal vi nok spise litt mer, prøve å få trent litt styrke med egen kroppsvekt og innom verdens beste mormor.

Familie <3

Klem, M.

Slow morning

Min morgen har vært like spennende som overskriften. Jeg vurderte lenge og vel med meg selv når jeg skulle stå opp, men så kom jeg til det godt kjente samvittighets-punktet. Startet dagen med den varmeste dusjen dere kan tenke dere, etterfulgt av verdens beste frokost. Quess what? OG plutselig hadde jeg vasket både kjøkken og bad, og det er derfor jeg nå ligger rett ut på sofaen og angrer bittert.

Jeg hadde ett ganske så stort ønske om en treningsøkt i dag, men jeg tror den må vike. De siste dagene har jeg kjent mer på smertene jeg har, og ikke bare frykten for å faktisk ha de. Det er vel en mening bak det hele, kanskje jeg blir klokere på samvittigheten og psyken, for den jobbes det virkelig med i disse dager.

Planene for helgen er rimelig enkle - hytta, vin og familie. Joggetur og sunn mat dagen lang. Hva da stabeist? To økter ville vært fint iløpet av helgen, men jeg ser allerede nå at planene om svettefest aller helst burde vært skrinlagt i går.

Fint gjerde, right? Ett av de mange fine bygningene Budapest hadde å by på. Selvfølgelig kaffe, lifesaver. Nå skal jeg la maska få komme på, spise lunch og lage meg en deilig kopp kaffe som skal få bli med i bilen. Hadde det ikke vært for Multichi hadde jeg nok vært på kanne nr. to allerede, men sannheten er at det blir dagens første kopp. Tenk det, da!

Ønsker dere en deilig helg, lag deg noen deilige dager med de fineste folka du vet om. Det skal jeg!

Klem, M.

Ting tar tid

Hei i pissregnet.

Her på Sunnmøre er det en helt vanlig torsdag - regnet og vinden krangler om hvem som skal treffe mennesket først, og du blir rimelig våt bare du skal ut døren for å hente posten. For meg spiller det ingen rolle, jeg elsker å kle meg etter været og være ute, sommer som vinter, høst som vår. Men når det er sagt, ser jeg helst det er opplett når jeg drar til og fra jobb. I dag har jeg fri, så da har jeg heldigvis ett problem mindre å ta meg av. Haha. Hva da problembarn?

Akkurat nå sitter jeg under pleddet, med tente lys over alt og en kanne kaffe helt for meg selv. Pusler med litt jobbrelaterte ting i forhold til festival-eventyret 2014 og koser meg. Også hører jeg selvfølgelig på musikk, ett must for denne frøkna.

Ja, så har jeg jo vært på behandling i dag. Ting tar tid, det er setningen som går igjen og igjen. HVA DA FØDT MED FOR LITEN TID, hele tiden? Det går fremover, men for meg tar det ti ganger så lang tid (og egentlig mer enn det) enn hva jeg ønsker. Heldigvis har jeg verdens skjønneste naprapat som virkelig forstår og kommer med de ordene jeg virkelig trenger. Det har vært så mange ganger jeg har blitt møtt uten forståelse hos andre. Tid er noe av det viktigste jeg har, så da får jeg vel bare fortsette å være #positiv14 :-)

Alicia kommer for å være sammen med meg mens bror er på jobb, og det er utrolig godt å ha henne i nærheten når det er behov for det. Man trenger ikke hele tiden snakke, bare det å være under samme tak betyr mye. Jeg har hatt to bra økter på to dager, så tenker det blir treningsfri i dag - selv om samvittigheten sier noe annet. Nok en gang; jeg kunne så inderlig ønske rygg, hode og psyke var enig. Men den gang ei! I kveld tenkte jeg å være litt creiiizi å farge håret igjen, også skal dere ikke se vekk ifra at panneluggen får komme tilbake. Vi får se, Linnski Lord er sjefen, jeg er med på alt. Haha.

Og dere, verdens beste frokost; havre knekkebrød med makrell i salsa, majones og avokado. Mmm. Hverdagslykke! Og når dere da i tillegg koker dere ett par bløtkokte egg, DA kan dere ikke være mindre enn skikkelig happy med dagens første måltid.

Se da dere, det finnes bare to jenter som er gode nok for brødrene mine - og de to ser dere på bildet. Jeg er heldig!

Ha en deilig gråværsdag, jeg skal i alle fall kose meg <3

Klem, M.

Godfølelsen

Hei dere.

Har dere det fint? Jeg har i alle fall det, akkurat nå. Både i går og i dag har jeg fått kjørt intervaller på mølla. Prisen jeg betalte i går for å få kjøre 20 drag på mølla var egentlig ikke verdt det, men jeg dristet meg til å prøvde med 10 i dag. Det ser heldigvis ut til å ha gått bra, men nå jinxer jeg vel hele greia. Formen er grisedårlig, jeg er langt under der jeg bør være mtp fart, men akkurat nå er jeg bare veldig fornøyd med å få svette skikkelig. Jeg ELSKER jo svettefester! Haha. Veksler mellom hurtige drag og drag med heftig stigning. I morgen skal jeg på behandling igjen, så det blir spennende å høre hva frøkna har å si. 

Nå må jeg egentlig løpe ut døra og inn i bilen, tenkte å besøke verdens beste farmor før jeg skal på kveldsvakt - siste for denne uken. Kaaaching! 

På bildet er Ruttha i Bratislava, en utrolig koselig og fin plass. Gikk ut ifra det var varmt siden solen viste seg mellom skyene, men der tok vi feil gitt. Tenk at det er flere måneder siden vi faktisk var der. Tiden går så latterlig fort. 

Vel, nå MÅ jeg faktisk dra. 

Klem, M. <3

Med palmen på hodet....

Seiler jeg inn i den sjette timen på vakt, nattevakt 2/3 for uken. Koser meg med kaffe, musikk og planlegging av årets første festival - Midtsommerjazz. Deilig å kunne slå to fluer i en smekk og jobbe med det samtidig som jeg er på vakt. Det er ikke det at jeg ikke vil bruke tid på det ellers, koser meg a l l t i d når jeg jobber med festivalene, men slik som tilstanden er i familien nå så er det ganske greit å få gjort unna ting mens jeg likevel kan, slik jeg kan være der det er størst behov når jeg har fri.

Står på bikken til de "kritiske" timene nå, men jeg er ganske så pigg og våken. Kanskje ikke så rart når jeg sov omtrent hele dagen? Var på behandling tidlig, tidlig, klokken 8. Dro rett hjem etterpå, spiste frokost og sov til klokken ble tre. Stod opp, spiste middag og fant senga igjen. Haha. Før jeg begynte på vakt klokken ti var jeg en tur på teammøte (verdens h e r l i g s t e gjeng), og en snartur innom farmor.

Kjenner jeg er i ferd med å "mobilisere" kroppen for morgendagen. Det blir få timer på puta før ukens siste nattevakt står for tur, men det får gå. En tur på sykehuset venter mellom soveøkt en og to, også er det hotell-møte fra klokken seks, så dere kan jo tenke dere. Fredag får bli rolig, har jo tross alt fri fra jeg går av vakt på morningen og helt til lørdags ettermiddag ;-)

Opplevde ett snev av gledesrus da jeg fikk vite at jeg muligens kan få prøve meg på en kort og rolig joggetur iløpet av de nærmeste dagene. Alt avhenger av hvordan ryggen oppfører seg på fredag når jeg skal på behandling igjen. Jeg er mye, mye bedre, og det er først nå jeg skjønner hvor innmari vondt jeg faktsik har hatt - men samtidig er redselen stor for at den er bra fordi jeg ikke trener. Jeg har fortsatt ganske vondt når jeg utfører visse bevegelser, så det blir spennende å se hvordan skrotten reagerer. Styrke er nok ikke planen med det første, desverre. Likevel gruer jeg meg. Snakk om skrekkblandet fryd. Jeg vet jeg har ett rimelig godt grunnlag, men det hjelper ikke så veldig når du føler du har forfallt på alle områder i noen uker. To økter om dagen var ikke så veldig uvanlig for meg, og nå har jeg prøvd så godt det har latt seg gjøre å ikke tenke på trening engang. Jeg blir sint på meg selv når jeg ikke får trene. Sånn er det bare, jeg er totalt skrudd i hodet når det kommer til det området der. En stor og viktig del av meg selv har vært ute av funksjon uten at jeg har kunnet gjort noe for det, men for meg er det litt vanskelig å tenke sånn og godta det. Men det seiler jo fremover, da, og jeg er positiv som aldri før. Gleder meg til den første økten hvor jeg føler at ting er riktig igjen :-)

Vel. En times tid igjen til Alarm 112 begynner på tv'n og jeg tror jeg må slutte å drikke kaffe nå, visst det skal være håp for søvnen de få timene jeg har til rådighet.

Håper dere sover godt <3

Klem, M.

Hei Mandag

Så var det plutselig natt til mandag og om ikke mange timene starter det en ny uke for de fleste av dere. Min uke startet da det ble midnatt, frøkna er på jobb. Jeg er straks halvveis med nattevakt 1/3 før uken og etter to nye netter senere i uken er det arbeidshelg. Det går unna Gunnar, men det er jo fint, det. Nå har jeg faktisk ikke hatt vakt på nattestid på en stund. Sist jeg var nattens dronning var det mørkt når jeg la meg til å sove på ettermiddagen og mørkt helt til jeg stod opp dagen etter. Nå er det mars og våren skal strengt tatt være her med sine litt lysere morgener, og det er jeg skikkelig happy for. Det er rett og slett deilig å være på jobb om natten på sommeren, men når sommeren er på hell gleder jeg meg alltid til å være her mens det er mørkt hele tiden også - om omvendt, alt har liksom sin sjarm.

Iløpet av en natt på jobb kan jeg fint få i meg en hel kanne kaffe uten problem, men jeg er ikke engang halvveis i vakten og jeg er allerede på kanne nr. to. Det ble altfor lite søvn på oss i går, type 3,5 timer. Gutta lagde spaghetti til oss, før det ble øl, vin og mye mye latter. Jeg har noen av de fineste guttene i livet mitt <3 Det kan jeg med hånden på hjertet si, for jeg begynner egentlig å le før de har komt halvveis i setningen. Planen var å gå en tur etter frokost, men da ble vi plutselig liggende på sofaen. Var ikke hjemme før klokken var nærmere åtte, og da var det litt FML-stemning i hodet mitt. Jeg har lett for å bli så stresset for at jeg ikke skal få sove før nattevakt, så jeg var livredd jeg ikke skulle klare å roe meg ned nok til å få litt søvn. Heldigvis var det ikke noe problem, så da alarmen ringte halv ti var jeg totalt zoombie og det eneste jeg klarte å tenke var DETTE GÅR BARE IKKE. Måtte bare ta meg sammen, tre på meg klærne å sette meg bak ratte. Kom på jobb til kaffe og deilige vaniljeboller, digg. Tror samtlige jeg jobber sammen med har forstått hvor viktig kaffe er for meg, og at manglende kaffe på bordet når jeg kommer på jobb kan være krise. Haha! "Vent litt da, må bære ha mej to supa kaffi..... Ja, då kan oss begynde på rapporten". DET er meg, det. Deilig å ha slike enkle gleder, ass.

Planen var å benytte ledig tid til å fortsettelse forberedelsene til festival-sommeren 2014, men internettet er så ustabilt det er fare for at Mac'en går i gulvet før jeg i det hele tatt får komt i gang.


Og dere. Av og til får jeg en brusende følelse i kroppen som roper takknemlighet, og det er en følelse som er ubeskrivelig. Den fikk jeg i går. Jeg måtte sende sms til mamma. "So takknemlig, glad og stolt for hytta vår tommel opp smilefjes kyssemunn". Jeg var på ett tidspunkt bare så veldig glad for det jeg hadde og opplevde der og da. Jeg var så glad for at guttene skulle komme og for at verdens beste Julie var der sammen med meg. Jeg er i turnusjobb, guttene jobber i helgene og ja, det er ikke lett å skulle få ting til å passe for alle samtidig, men i går gikk det til tross for arbeidshelg på Håksi. Kunne så inderlig ønske vi hadde sånne kvelder og turer oftere, men tingen er jo at takknemligheten blir sterkere når det ikke skjer hele tiden.

Vel, det blir ikke noen bilder, tror ikke jeg skal utsette tålmodigheten min for det akkurat nå, jeg får bruke det lille jeg har på å prøve å være produktiv å jobbe med jazzen. Jeg gleder meg så sinnsykt til å være så sliten jeg ikke kan huske om jeg har pusset tennene og til å ligge flat flere dager av utmattelse. Det er den hissigste antiklimaks-følelsen dere kan tenke dere. I fjor låg jeg i kjelleren, under ett pledd og lot tårene trille. Jeg hørte fortsatt folk snakke til meg på sambandet, enda det var total stillhet rundt meg.

Jeg er heldig.

Håper dere sover godt og drømmer fint!

Klem, M.

Bondalseidet

Nok en helg er jeg på hytta. Er det rart? Nei. Ifølge flere av mine venner kunne jeg like så greit ha flytta hit. Ikke meg imot.

Etter en tur på legen, hos Øystein og behandling satt jeg og Julie oss i bilen å kjørte avgårde. Var innom polet å kjøpte vin og hamstret mat og godteri. Vi brukte ikke fredagskvelden på noe annet enn kos. Pizza, smågodt, vin og tv. I tillegg var to kompiser fra bygda innom, og det er veldig koselig med sånne små besøk som ikke er planlagt. Jenta blir happy da, ja.

I går hadde jeg navnedag og i den anledningen måtte vi jo feire med skolebolle og kaffe. Øystein ordna ut og vi koste oss glugg, både navnedags-jenta, Øys og Malin. Haha! Fredag kl.11, kaffe og prating - jeg føler vi begynner å bli gamle. Men så koselig, da. De er noe med slike små stunder man har i hverdagen.

Back to... Ja, hvor var vi? Etter frokost kledde vi på oss å la ut på tur. Jeg ville vise Julie Bjørdalen. Det er min aller aller største favorittplasser å løpe på. Sjansen for å møte noen er omtrent lik 0, desto større er sjansen for å møte en traktor noe større. Synd for meg! Det er så idyllisk, "fjernt" og veldig deilig. Det har gått to ras der iløpet av vinteren, så vi måtte lete frem litt geolog-kunnskaper og tyte om hvor syke krefter som har vært i sving.

HVOR ER HVOR ER HVOR ER MAREN RUTH? Raset var helt sykt, men jenta synes det også var helt sykt deilig å få være i aktivitet. Ryggen er mye, mye bedre, men likevel er det litt jobb igjen før ting er helt ok. Jeg må i alle fall være uten trening i én uke til, men det hjelper veldig å kjenne at nada fysisk aktivitet jobber godt sammen med behandlingen jeg får. Tenk så mye bedre det blir når jeg kan løpe igjen. Tror jeg endelig har akseptert tingenes tilstand, og for å være ærlig har det vært vanskelig. Om jeg er skrudd sammen på en merkelig måte? Helt klart, men så lar jeg det også være okei :-)

Starinlys, fyr i begge peisene, deilig musikk på anlegget og ei frøken Julie som sover en lur, klokken er 20.00 og alt er bare veldig veldig deilig. Plutselig får vi besøk, og de har lovd å være kokk også. GUKKA DEILA DA RUTH.

Vi skrives plutselig, håper dere har en deilig lørdag - det fortjener vi alle.

Klem, M.