Altså. Nå var det like før jeg skreiv long time, no see som innleggstittel, men den setningen er så forbaska oppbrukt, så da var ordet vin faktisk bedre.
W O W. Bloggen lever, og jeg lever. Sist jeg skrev noe i denne lille bobla mi var livet sykt fint. Det er det forsåvidt nå også, jeg nærmer meg overflaten - men den siste tiden har vært litt sånn bob bob. Gutten jeg var så forelska i dumpa meg på bursdagen min, hva byr dere? Veien har vært så sykt lang, og det er fortsatt noen mil å gå, men jeg står i alle fall opp hver morgen og fullfører en dag av gangen.
Det er full rulle og det er jeg himla glad for. Midtsommerjazz er overstått og i dag er det 14 små dager til Sommerfesten på Giske. Jeg drukner i arbeid, men jeg elsker det. Heldigvis har jeg bare tre nattevakter igjen før jeg flytter inn på kontoret en ukes tid. Jeg er så heldig, jeg kunne ønske alle fikk oppleve det jeg gjør.
Nå er jeg straks på vei ut for litt vin og muligens en bytur, selv om jeg burde holdt meg hjemme. Torsdag ramla vi ut på også, og jeg har egentlig ikke komt meg helt ennå, for vi holdt på til tidlig morgen fredag. Haha. #YOLO
Har en dårlig følelse for min egen del i kveld, men vi får bare prøve.
PS: I hjertet mitt bor verdens deiligste nyhet.
Klem, M.
