Natt til tirsdag, 26 november, kom verdens fineste lillebror til oss. En deilig skatt på hele 4310 gram og 52 cm. Han er akkurat den vi har ventet sånn på, og jeg gleder meg så uendelig mye til å lære meg å kjenne den vakre prinsen. Jeg er utrolig heldig, takknemlig, ydmyk og veldig veldig stolt. Det er ikke sånn følelsene blir svakere, stoltheten og lykken mindre, men heller syvdoblet.
Da vi stod opp tirsdag morgen, tre skulle på skolen, to på barnehagen og minste skulle være hjemme hos meg, var det en så deilig spenning i hele huset. Tross lite søvn og mye tanker. Josefine på 1,5 år har blitt storesøster for første gang, og da jeg spurte henne om hun hadde blitt storesøster fikk jeg det ivrigste "nei nei nei" jeg har hørt, med den mest bestemte vrikkingen på hodet. Men da jeg viste henne bilde av lillebror, strålte hun og ble helt betatt. Ville bare holde telefonen min, prøve å ta på han, kjenne og føle. Jeg ble så utrolig rørt, det var virkelig sterkt å se. En liten baby, vår egen lillebror.
Nå skulle det egentlig vært ett skrytebilde her, men ipaden vil ikke være kompis. Bare se for dere den deiligste skatten, med herlige bollekinn. Han er like fin som søstrene.
Stolt storesøster, i verdens mest fantastiske lykkerus <3
