Små glimt

 Fineste 25-åringen i hele verden. Neida, jeg er ikke inhabil.....

Fine søskenbarn? Jepp, det er mine, det :) Og verdens herligste snuppe. Farmor vår!

 Lucky littlesis.

Første jul med vår helt egne nordlandsnisse.

Jul. Jul. Jul. Fint, det!

Rusten kropp og julefred

Vel. Her varte juleidyllen frem til grytidlig tredje juledag. Da var det frem med bøtta og det store spørsmålet "HVORFOR MEG?". Jeg sitter i sofaen på dag 4, fortsatt litt uggen og slapp - men likevel på bedringens vei. Kan bare ikke fatte og begripe hvorfor det går så himla tregt. Dere kan jo gjette hva jeg lengter etter, og så sårt trenger for at samvittigheten ikke skal vippe meg av pinnen.

Anyhow. Det fine oppi det hele, er at storebror S også har vært syk. Fjerde juledag fylte han hele 25 år, og da vi etter x antall timer på sofaen sammen fant ut at ingen hadde spist noe som helst på et par døgn, tok vi likeså å bestilte bursdagspizza på Esso. To stykker hver, og kaaaabom dårlig igjen. Sig, du vet hvor glad jeg er i deg, hvor stolt du gjør meg hver eneste dag, og hvor mye jeg beundrer deg. Jeg er heldig som har både kollega, forbilde, bestevenn og storebror i en og samme person.


HER SKULLE EGENTLIG VÆRE ET BILDE, MEN DET FUNKER POKKER IKKE!!! 

Men ok. Nå ble jeg ekstremt sliten, så vi tar resten en annen dag før dette bare blir enda mer rot.

XoXo. Hjerter i fleng! Og deng.

Jul er en fin ting

Det desidert beste med julen er maten... Kødda! For familiepersonen inni meg, er det selvfølgelig familiekosen. Jeg elsker å henge sammen med den kule gjengen jeg er født inn i. Igår.... Lo så vi gråt flere ganger. Og hvem var det som kom med de beste kommentarene? Jo, det var farmor. Verdens herligste snuppe.

Egentlig skulle jeg opp tidlig for å trene både idag, igår,  i forgårs and u name it... Men julefreden har satt seg så saaaalig i kroppen jeg har ikke sjangs. Verken motivasjonen eller kroppen sier de vil på trening. Vel, det var synd, men så får vi heller yte litt ekstra i januar.

Nå må jeg nesten løpe i dusjen. Vi er straks på vei ut dørene for julekos med familien i Ørsta. ALLE er hjemme, bortsett fra èn. G.L.E.D.E.R meg!

Snakkes alle snupp og snupper.

Ruth krutt uten futt

Akkurat nå sitter jeg småskjelven og nervøs med den største kaffekoppen. Igår var en dårlig dag på trening. Ikke fungerte kroppen på mølla, og musklene ville ikke sammarbeide - kontakten manglet. Idag er det ben som står på planen, sammen med my cousin og to snupper til.

Når jeg har dårlige treningsdager, tar skepsisen meg. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen vil reagere , men av og til er det greit å mangle de siste superkreftene som må til for å få til en helsikkes bra økt. Fornuften sier jeg burde tatt en rolig restitusjonsøkt, men siden det er få dager til mye mat, mindre trening og det faktum at disse jentene bare er hjemme en liten stund, så går jeg mot meg selv og blir med. Jeg er jo alltid den som sier at jeg skal gjøre det kroppen har lyst til, og aldri går imot meg selv, men akkurat nå har jeg lyst å være med, men kroppen er ikke heeeelt sånn kjempeenig. U see? Dilemma!

Don't wait until you've reached your goal to be proud of yourself - be proud of every step you take toward reaching that goal!

Torsdag, snart jul, en liten tåre og freden ligger der fremme

Det er ingenting som er like skjønt som å sitte i sofaen med pledd, kaffe, tente lys og julemusikk. Torsdag 20 Desember, bare 4 små dager igjen til den fineste dagen av alle - for noen, men ikke for alle. Vi er heldige.

Av en eller annen grunn gjør Desember meg mer emosjonell enn vanlig, selv om man skulle trodd at det ikke gikk. Jeg er utvilsomt et menneske som får oppleve mye som mange andre ikke får, men som heller ikke mange forstår seg på. Og det er greit, for sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være. Men når jeg først får "letta trykket" og snakke med noen av de som forstår, og er en del av denne dommerfamilien vår (selvfølgelig er det det jeg snakker om), så blir alt veldig følelsesladdet. Dette er så stort for meg, for familien vår, og for dommerfamilien vi har her på Sunnmøre. Den siste tiden har jeg gått mot meg selv og det jeg står for, og latt meg påvirke av hva alle andre mener, hva som skal være riktig og galt, og ikke minst - hva som er jantelov og ikke. Jeg er grisestolt, og jeg nekter å ikke vise det. Det er ikke med sjalusi man kommer langt med, men med støtte, glede og stolthet. Det er jo det jeg er. Lillesøster Maren er så stolt av gutta sine. Det er greit om dere ikke forstår, fins ingen tvang - jeg velger heller å se på det som en gave at akkurat jeg ble født inn i denne familien, som har fått oppleve så mange fantastiske eventyr som mange ikke vet fins engang. Mange stunder har jeg følt meg kjempeensom, men jeg har valgt å se bort ifra det, for det har på en eller annen måte vært greit det også, for akkurat det handler bare om at det ikke er alle som får oppleve ting på samme måte som meg, og som ikke helt hva som ligger bak, hva "greia" liksom er også videre. Livets tilfeldigheter, dere! Og jaggu er det ikke en jobb som ligger bak suksessen også.

Over til noe annet . . . .
Forrige helg var vi ute og feiret "tante" J sin 31 års-dag. Det var sååå gøy, og jeg koste meg glugg! Det var derimot ikke sånn dritgøy i familieselskap kl. 1400 dagen etter. Trenger ikke nevne det førte til at jeg sovnet under EM-finalen.

Ellers. Arbeidshelg neste! Sein, sein og tidlig - også har vi plutselig kommet til julaften.

Gledelig juuuuuuuuul <3

HERRE. Rot, rot og atter rot - men greit det også, inni mellom. 

Beautiful morning

Det er virkelig ingenting i hele verden jeg elsker mer en rolige morgener, med kaffe, mac og musikk - julemusikk i dette tilfellet. Stua er full i levende lys, jeg sitter i sofaen med pledd og nyter verdens fineste utsikt. Hav, by og sist men ikke minst Sunnmørsalpene.

Nå nærmer det seg jul, og barnet i meg lengter etter den gode julestemningen. Den har jeg desverre ikke hatt på noen år, men håpet lever fortsatt. Jeg gleder meg så veldig til å feire jul, nyte god mat og drikke, henge med den fine familien min og kose meg med venner.

Håper dere alle har det grisefint og koser dere i førjulstiden - den mest stressa tiden EVER.

So long, lovers!