lørdag 2. august 2014

Nå drar jeg snart, mamma

Herregud. Jeg vet ikke helt hvor jeg har meg selv om dagen. Det er én uke til jeg flytter, HALLO. Det er galskap! Huset står på hodet grunnet oppussing, jeg overtar ikke leiligheten før 1 september og aner ikke hvor jeg skal begynne pakkingen. Det viktigste for meg nå er å være mest mulig sammen med alle mine. Presse de inn når jeg kan, for egentlig er jeg dødssliten etter å ha snudd døgnet på hodet i over to måneder.

Men akk og ve så spennende det skal bli. Studielivet, nye venner, lesing, kaffe, god mat, fester, BOBLEBADET i leiligheten. Jeg har jo så mye å glede meg til, men det sitter litt langt inne altså. Dra fra alt og alle her hjemme på øya. Heldigvis skal jeg bare være en ukes tid i Oslo før jeg må hjem å få unna siste festival for i år, Jugendfest. Hei, hvor det går.

Jeg er litt sånn rar inni meg om dagen. Denne uken skulle jeg egentlig vært i Oslo å dømt på NC. Jeg var tatt ut til dommerkurs i regi av NFF, en drøm, mulighet, og unik sjanse til å vise seg frem. Men denne ryggen min da vet dere, den er jo ikke helt grei ennå. Først gråt jeg av glede, overraskelse og en ørliten granne av stolthet da jeg fikk Mailen om at jeg var tatt ut, det var heeelt uventet. Noen dager med gledestårer før de ble byttet ut med forbannelse, sinte tårer og store mengder frustrasjon da jeg innså at dette bare måtte få gå forbi uten meg i år. Latterlig bittert, men som pappa sier; det er NÅ jeg kan gjøre noe med ryggen, ta vare på den og bygge den helt opp igjen. Om jeg ikke gjør det nå, kan det være for sent neste gang. Når jeg tenker tilbake på de store smertene jeg hadde i en lang periode i vinter, så ser jo jeg at dette var det riktige valget, belastningen hadde overhode ikke vært optimal. Men det er jo ikke sånn man klarer å tenke når man står midt oppi situasjonen og har så lyst man ikke helt hvor man skal gjøre av seg. NC, dømming, erfaring og ny kunnskap har blitt byttet ut med jobb, selskap, fjellturer (syre, svette og noen tårer), og i kveld skal jeg feire verdens beste Kine-mor som fyller 29 fine i dag.

I morgen starter jeg på siste nattevaktsraid, fire nattevakter og inni mellom de skal jeg dømme kamp (herregud, som jeg gleder meg), pakke, HERREGUD EN GANG TIL, forberede Jugendfest, drikke kaffe og gråte litt.

Okei dere, dette var en kjapp update på type 1 minutt og 37 sekund. Jeg må løpe, skal en tur på Moa å hente babystuff sammen med preggo, JEG SKAL BLI TANTE, HERREGUD ENDA EN GANG, LUCKY ME. Det er en type evig lykkerus, altså. Også får jeg noen venner på middag før vi skal splittes og dra i hvert vårt selskap. Altså, skjønner dere, her utnytter vi hver eneste mulighet til å være sammen. Som på torsdag, da vi hadde vært på kveldsvakt alle sammen - møttes hjemme hos meg, drakk vin og tok en sleepover. Sove kan vi faktisk gjøre når vi blir gamle. Også må jeg sparkle det hersens tryne, og få luggen til å ligge fint.

Jadda, sånn ser a ut da, etter 10 timer på jobb. Fra kveld til morgen! 


JEEEEZ. Ha en fin lørdag, a!

Klem, M.