Hei Mandag

Så var det plutselig natt til mandag og om ikke mange timene starter det en ny uke for de fleste av dere. Min uke startet da det ble midnatt, frøkna er på jobb. Jeg er straks halvveis med nattevakt 1/3 før uken og etter to nye netter senere i uken er det arbeidshelg. Det går unna Gunnar, men det er jo fint, det. Nå har jeg faktisk ikke hatt vakt på nattestid på en stund. Sist jeg var nattens dronning var det mørkt når jeg la meg til å sove på ettermiddagen og mørkt helt til jeg stod opp dagen etter. Nå er det mars og våren skal strengt tatt være her med sine litt lysere morgener, og det er jeg skikkelig happy for. Det er rett og slett deilig å være på jobb om natten på sommeren, men når sommeren er på hell gleder jeg meg alltid til å være her mens det er mørkt hele tiden også - om omvendt, alt har liksom sin sjarm.

Iløpet av en natt på jobb kan jeg fint få i meg en hel kanne kaffe uten problem, men jeg er ikke engang halvveis i vakten og jeg er allerede på kanne nr. to. Det ble altfor lite søvn på oss i går, type 3,5 timer. Gutta lagde spaghetti til oss, før det ble øl, vin og mye mye latter. Jeg har noen av de fineste guttene i livet mitt <3 Det kan jeg med hånden på hjertet si, for jeg begynner egentlig å le før de har komt halvveis i setningen. Planen var å gå en tur etter frokost, men da ble vi plutselig liggende på sofaen. Var ikke hjemme før klokken var nærmere åtte, og da var det litt FML-stemning i hodet mitt. Jeg har lett for å bli så stresset for at jeg ikke skal få sove før nattevakt, så jeg var livredd jeg ikke skulle klare å roe meg ned nok til å få litt søvn. Heldigvis var det ikke noe problem, så da alarmen ringte halv ti var jeg totalt zoombie og det eneste jeg klarte å tenke var DETTE GÅR BARE IKKE. Måtte bare ta meg sammen, tre på meg klærne å sette meg bak ratte. Kom på jobb til kaffe og deilige vaniljeboller, digg. Tror samtlige jeg jobber sammen med har forstått hvor viktig kaffe er for meg, og at manglende kaffe på bordet når jeg kommer på jobb kan være krise. Haha! "Vent litt da, må bære ha mej to supa kaffi..... Ja, då kan oss begynde på rapporten". DET er meg, det. Deilig å ha slike enkle gleder, ass.

Planen var å benytte ledig tid til å fortsettelse forberedelsene til festival-sommeren 2014, men internettet er så ustabilt det er fare for at Mac'en går i gulvet før jeg i det hele tatt får komt i gang.


Og dere. Av og til får jeg en brusende følelse i kroppen som roper takknemlighet, og det er en følelse som er ubeskrivelig. Den fikk jeg i går. Jeg måtte sende sms til mamma. "So takknemlig, glad og stolt for hytta vår tommel opp smilefjes kyssemunn". Jeg var på ett tidspunkt bare så veldig glad for det jeg hadde og opplevde der og da. Jeg var så glad for at guttene skulle komme og for at verdens beste Julie var der sammen med meg. Jeg er i turnusjobb, guttene jobber i helgene og ja, det er ikke lett å skulle få ting til å passe for alle samtidig, men i går gikk det til tross for arbeidshelg på Håksi. Kunne så inderlig ønske vi hadde sånne kvelder og turer oftere, men tingen er jo at takknemligheten blir sterkere når det ikke skjer hele tiden.

Vel, det blir ikke noen bilder, tror ikke jeg skal utsette tålmodigheten min for det akkurat nå, jeg får bruke det lille jeg har på å prøve å være produktiv å jobbe med jazzen. Jeg gleder meg så sinnsykt til å være så sliten jeg ikke kan huske om jeg har pusset tennene og til å ligge flat flere dager av utmattelse. Det er den hissigste antiklimaks-følelsen dere kan tenke dere. I fjor låg jeg i kjelleren, under ett pledd og lot tårene trille. Jeg hørte fortsatt folk snakke til meg på sambandet, enda det var total stillhet rundt meg.

Jeg er heldig.

Håper dere sover godt og drømmer fint!

Klem, M.