Etter en tur på legen, hos Øystein og behandling satt jeg og Julie oss i bilen å kjørte avgårde. Var innom polet å kjøpte vin og hamstret mat og godteri. Vi brukte ikke fredagskvelden på noe annet enn kos. Pizza, smågodt, vin og tv. I tillegg var to kompiser fra bygda innom, og det er veldig koselig med sånne små besøk som ikke er planlagt. Jenta blir happy da, ja.
I går hadde jeg navnedag og i den anledningen måtte vi jo feire med skolebolle og kaffe. Øystein ordna ut og vi koste oss glugg, både navnedags-jenta, Øys og Malin. Haha! Fredag kl.11, kaffe og prating - jeg føler vi begynner å bli gamle. Men så koselig, da. De er noe med slike små stunder man har i hverdagen.
Back to... Ja, hvor var vi? Etter frokost kledde vi på oss å la ut på tur. Jeg ville vise Julie Bjørdalen. Det er min aller aller største favorittplasser å løpe på. Sjansen for å møte noen er omtrent lik 0, desto større er sjansen for å møte en traktor noe større. Synd for meg! Det er så idyllisk, "fjernt" og veldig deilig. Det har gått to ras der iløpet av vinteren, så vi måtte lete frem litt geolog-kunnskaper og tyte om hvor syke krefter som har vært i sving.
HVOR ER HVOR ER HVOR ER MAREN RUTH? Raset var helt sykt, men jenta synes det også var helt sykt deilig å få være i aktivitet. Ryggen er mye, mye bedre, men likevel er det litt jobb igjen før ting er helt ok. Jeg må i alle fall være uten trening i én uke til, men det hjelper veldig å kjenne at nada fysisk aktivitet jobber godt sammen med behandlingen jeg får. Tenk så mye bedre det blir når jeg kan løpe igjen. Tror jeg endelig har akseptert tingenes tilstand, og for å være ærlig har det vært vanskelig. Om jeg er skrudd sammen på en merkelig måte? Helt klart, men så lar jeg det også være okei :-)
Starinlys, fyr i begge peisene, deilig musikk på anlegget og ei frøken Julie som sover en lur, klokken er 20.00 og alt er bare veldig veldig deilig. Plutselig får vi besøk, og de har lovd å være kokk også. GUKKA DEILA DA RUTH.
Vi skrives plutselig, håper dere har en deilig lørdag - det fortjener vi alle.
Klem, M.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)