Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange fine øyeblikk jeg kan leve lenge på.
Fineste S-bror, deiligste K-søster og mich. Godøyfjellet it is, og K var ifølge henne selv mest sliten av oss alle. Haha! Små barn.....
Den dagen dette bildet ble tatt, var det nøyaktig 1 år siden denne krøllete gullklumpen kom til verden. Lucky me.
Da jeg opererte i juni, fikk jeg treningsforbud. Heldigvis kun for å unngå å bli svett og skade såret før det hadde grodd. Tante's lille R og mamma ble med på tur. Tenk så fin bestemor mamma blir da, den dagen det skjer. Bra dame det, altså!
Nok en fjelltur med K. Hun er så morsom. Sitter bak på ryggen å ynker seg for hun er så sliten, samtidig som hun forteller at "gåtteli e bla fål klåppen", og at saft ikke er sunt.
Tenåringen. Kan ikke fatte å begripe at det faktisk er faktum. Det er ikke så lenge siden jeg var verdens stolteste som fikk trille rundt i den da moderne, grønne og blomstrete Simo-vogna. Dere kan jo tenke dere..... Anna, eller helst Anna Lovinda som vi har kalt henne siden hun ble født, du er så BRA på alle mulige måter.
Akkurat nå er jeg på kaffekopp nr X, og jeg venter fortsatt på at kroppen skal våkne. Alt for mye å gjøre til å bare sitte her, men likevel er det det jeg gjør. Best under press, HVOR?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)