HEI DERE! Av en eller annen grunn har jeg en så intenst trang til nærhet med kaffekoppen min. Ikke engang når jeg skal skrive klarer jeg å sette den på bordet, den må enten få sitte i sofaen eller oppå Mac'en - så jada, nå kan dere bare vente på setningen som omhandler en våt sofa og ødelagt Mac...
I natt fikk jeg aldri sove. Aldri aldri aldri. Sist jeg gadd å snu meg etter iPhonen for å se klokka var den rundt 0230. Da hadde jeg allerede lagt i sengen å kukkelurt i sånn ca. 4 timer. Men jeg har bare meg selv å takke når jeg lar kroppen gli inn i en endorfinrus av dimensjoner. Dere skjønner..... Da jeg var på vei hjem fra match i går, dro jeg til storebror M og samboeren Alicia som hadde bursdagsselskap. Kroppen fikk aldri ro etter kamp, og fristelsen var bare altfor stor til å la være, jeg bare måtte ut på tur. Så det endte med en fjelltur av den syke sorten - det var rett og slett så villt, vakkert og spektakulært. Jeg tar meg selv ofte i å være misunnelig på meg selv, og i går var intet unntak. Det var ikke bare fysisk nødvendig med denne turen, men da jeg hadde komt et stygge opp i lia tok jeg a Ruth i å ikke tenke på alle de tingene som stresse hu om dagen. Det gikk bare i gode tanker og overfladiske ting. Det var så innmari deilig å kjenne kroppen endelig slippe litt taket og bare være, selv om det bare ble for noen minutter.
NÅ skal jeg drikke litt mer kaffe, skrive ferdig noen rapporter fra match i går også ha en restitusjonsøkt av ett slag. Hadde det vært fint vær hadde jeg nok vært langt på vei til en eller annen fjelltopp allerede, men heldigvis for kroppen er det regn og grått i dag. Jeg kjenner det er en tung kropp jeg har å jobbe med i dag!
Vi snakkes a, dere. Fin dag til fine folk :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)