mandag 7. april 2014

Mat, dommedag og nerver

Hei mandag og hei fine folk.

Akkurat nå spiser jeg lunch, prøver å deale litt festival-avtaler og jobber med å holde nervene i sjakk. Ææh. En mandag i begynnelsen av april betyr vårens vakreste eventyr for oss dommere, nemlig FIFA-test. Dere vet jo godt at jeg ikke har hatt drømmeoppladning for årets test og sesong, og det er i slike situasjoner det er blytungt å aldri være fornøyd med å bare bestå. Det er aldri godt nok for meg å få godkjent, jeg vil gjøre det bra. Jeg vil være fornøyd med meg selv! Fjorårets test gikk som en lek og jeg var drithappy og virkelig stolt av meg selv etterpå. Det er den følelsen jeg kommer til å lengte etter i dag. Men okei da, så kan ikke jeg alltid være best. Jeg ønsker ikke å være best ovenfor andre, jeg vil være best for meg selv - den beste utgaven av det jeg kan bli og er. 

Vel. Jeg gikk tidlig til sengs i går, har fortsatt litt etterdønninger etter nattevaktene mine så det var rimelig godt å få rundt elleve timer søvn. Husker jeg var våken en gang rundt kvart på fire, så da jeg bråvåknet halv ni hadde jeg total angst og var helt sikker på at klokken var halv fire på dagen. Føltes ut som jeg hadde sovet i en evighet! Men skjønnhetssøvnen min trenger jeg jo ;-)

Ellers har jeg spist mye mat, satser på at den vil gjøre sin jobb som stedfortreder for kondisen som ikke har blitt kunnet vedlikeholdt de siste månedene. Det er jo ingen ting galt i å håpe, da. Kroppen har fått en liten spasertur, kjellerstuen har blitt vasket, vaskerommet ryddet og storebror S har fått rene sengeklær på sengen til han kommer hjem på påskeferie. I går hadde han årets første kamp i serien, og det er så spennende jeg tror jeg kommer til å dø litt hver runde fremover. Jeg er jo så stolt av brødrene mine!


Nå tenkte jeg å slappe av litt frem til jeg skal mekke middag. Egentlig vil jeg vaske mer, men jeg kjenner ryggen har godt av en pause. Jeg har jo fri frem til søndag, så det er jo maaange dager å vaske på :-) Det er noe ved det å bare bli ferdig når man først er i gang, men jeg må ta hensyn.

Ææh, nå er jeg nervøs. Veldig, skikkelig nervøs. På helt helt ekte.

Vi skrives plutselig!

Klem, M.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite fotspor med stor betydning - takk :)