Jeg velger å være positiv, jeg

Jeg kunne lagt meg ned. Blitt der. Bare nekta. Virkelig nekta. Vært sur. Jeg kunne lenka meg fast i sofaen med god nok grunn. For det er egentlig der jeg hører hjemme når jeg får en fysisk knekk, for da blir det psykisk også, for meg. Jeg har litt problemer med ryggen om dagen, men istedenfor å være sur, sint og trist (som jeg eeeegentlig er innvendig), bruker jeg dagene på å gjøre fine ting - som å gå tur, drikke verdens beste te, vaske håret en ekstra gang fordi shampooen er så god. And so go on!

Jeg løper jo da selvsagt ikke på mølla om dagen, men siden jeg mer eller mindre er tvungen til å ta det rolig - har jeg også fått øynene opp for sånn gammel-dame-norsk-musikk. Frida Ånnevik, Stig Ulv og Sigrun Loe Sparboe. . . . Har dere hørt? Visst ikke, do it. Tross nada endorfin-fest, har jeg nok med energi og det er deilig. Det kan jeg ikke takke andre enn Multichi for. Verdens beste oppfinnelse, spør dere meg. Ikke er jeg avhengig av å sove middag heller, og det er jo en fin ting.

Føler meg nesten litt sånn. Ikke fordi jeg er sliten, utmatta eller noe sånn - det er bare det at jeg savner sånn den opplevelsen, energien og endorfinen jeg får av å holde litt mer tempo enn jeg gjør nå om dagen. Men det ordner jo seg til slutt, gjør det ikke? Spent på hva legen sier i morgen.

NÅ er det snart klar for teammøte, JUHU. Også skal jeg spise fiskegryte, oppskrift fra Færøyene. Ææh.  Så må jeg jo avslutte dagen og kvelden som normalt - en kopp med verdens beste te.

Ville egentlig vise dere litt bilder fra den siste tiden, men idét jeg skulle poste bilder var her ingen..... Ny Mac, 3 dager gammel, og ja.. Dere skjønner! Den er skrapa tom.

Vi sees plutselig, da. Jeg tror og håper jeg har en grisespennende uke i møte :)

Klem, M.