tirsdag 15. januar 2013

Utad er en ting, inni en annen

Livets realitet ER.

For de av dere som har lest bloggen en stund eller kjenner meg, vet hvor tøft det er for meg å ikke få gjort/gjennomført det jeg planlegger og ser for meg. Da spesielt trening. Dere kan synes det høres så teit ut dere bare vil, men det er min realitet i livet. Trening er det som gjør at jeg føler meg akseptert, og som får meg til å forstå at jeg også klarer noe her i livet.

Forrige uke var elendig. Jeg var tom for energi og følte jeg gikk igjen i veggene på jobb, jeg trives - misforstå meg rett. Men for at jeg skal yte noe til andre mennesker, både venner, familie og kollegaer, må jeg få lov å være egoist, jobbe med meg selv og ha det fint med den jeg er. Sånn var det ikke forrige uke. Jeg gledet meg som en nyfødt spurvunge til å sette igang både trenings- og arbeidsuken igår. Jeg la ut på årets første joggetur på fjellet, i strålende sol og minusgrader, ull fra topp til tå og jævlig deilig musikk på ørene, om jeg får bruke de ordene. Sorry mamma. Det høres perfekt ut, og det var det.... Helt til jeg tråkka over. Jeg har bare dårlige minner fra det å tråkke over på fjellet. Sist jeg gjorde det tok det over fire måneder før jeg klarte å belaste foten, og jeg besvimte flere ganger i etterkant. Ja, det var låkt fysisk, men det reiv innvendig psykisk. Jeg lot et par tåre trille før jeg jogga hjem. Kjempesmart, jeg vet. Jeg gråt rett og slett fordi jeg var kjempetrist.

Jeg var stokk dum som jogga hjem, jeg burde gått. Jeg føler meg stokk dum som ikke trener idag, men det er fakta f*** at en gjør vondt verre i et sånt tilfelle dersom en ikke lytter til kroppen. Jeg har brukt formiddagen på å innse og jobbe med den stygge stemmen i hodet mitt som sier det stikk motsatte av det som er sant. Til flinkere jeg er nå, til kortere tid vil det ta. Til mer dumdristig jeg er nå, til lenger tid vil det da. Jeg føler meg feit, jævlig og lat. Ja, jeg føler jeg har lagt på meg iallefall 10 kg på et døgn. Rare tanker, men det er bare sånn det er.

Nå skal jeg på jobb. Kanskje ikke det lureste siden jeg vet det vil by på altfor mye belastning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite fotspor med stor betydning - takk :)