Kroppen ble skralere og skralere etterhvert som timene gikk igår. Etter én god time i selskap måtte jeg kaste inn håndkleet, og allerede klokken syv var jeg i sengs. Uten å ha trent. Jepp, råtnet litt innvendig i går. Jeg sov frem til halv seks, da måtte jeg på do. Siden jeg ikke fikk med meg "Idol gir tilbake" i går, brukte jeg dagens første timer på å se det, før jeg igjen sluknet og ble vekt av mamma halv elleve.
Klokken er midt på dag, altså tre, og sofasliting pågår. Har kjørt mamma og pappa på flyplassen, de opererer etter mottoet "livsnyting med bestevennene" den kommende uken, så jeg får ikke sett de på to uker siden jeg selv reiser på søndag. Trening er selvfølgelig uaktuelt i dag, men det er ikke kamp på CLS. Ikke engang verdens verste hodepine, kroppsverk og feber kan stoppe den veldig stolte lillesøsteren som bor i meg. Storebror S har et aldri så lite pit-stop hjemme og skal være 4.dommer i kveld. Selvfølgelig må jeg, da. Ekstra mye klær og en god dose smertestillende, så skal det vel gå dette også? :-)
Jeg prøver å tenke så positivt jeg bare klarer. Jeg har fri fra jobb frem til fredag, det er under én uke til vi reiser - og jeg har gledd meg SÅ lenge, jeg kan disponere hver eneste dag akkurat som jeg vil......... Og i hodet mitt har jeg allerede fullført økt nr. 2 for dagen. Av og til tror jeg selv jeg er litt smågal. Nå bare MÅ jeg bli frisk fortest mulig, mest av alt vil jeg bli frisk til jeg skal reise, men først av alt håper jeg at jeg blir frisk iløpet av natta så jeg kan få sleppe ut de 10 kg'ene med endorfiner som ligger på lur.
Samtidig prøver jeg å tenke positivt, for jeg synes faktisk at det er trist at en jente på 20 år kan skrive så teite ting om seg selv, som jeg gjorde i går. Kroppen har godt av litt hvile innimellom, Maren, og nå hadde den tydeligvis fått nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)