Når kroppen ikke spiller på lag

Man skulle egentlig tro kroppen var spinnvill etter flere dager med mye god mat og kaker, men den gang ei. I går kom vi hjem fra konfirmasjon, og siden jeg stod opp fredag morgen har kroppen vært rusten. Prøvde meg på en intervalløkt i går kveld, men det var bare å gi opp etter 10 stk.

Jeg blir så sint på meg selv. Om én liten uke setter jeg snuten mot Barcelona, og dette er det siste jeg ønsker. Jeg hadde et håp om at jeg kunne reise dit, være stolt og fornøyd med meg selv, men det går vel ikke denne gangen heller. Jeg har akkurat avlyst dagens PT-økt, og bare det er ett innmari stort nederlag for meg. Jeg bruker ikke å gå meg på målstreken, liksom.

Siden dagens PT-økt utgår, skal jeg vaske skrotten, legge på litt sparkel og være sosial i lille Karoline's 1-årsdag. Det er ikke sånn at noe ikke er godt for noe. Håper jeg kan klare å rusle en tur på fjellet i kveldinga, men mest av alt håper jeg at jeg og kroppen spiller på lag igjen i morgen. Planene er stå store, og lysta like ens.

Det er i alle fall sol ute, da.

Nå tenkte jeg å fylle kroppen med litt gode karbohydrater ala favoritten ala havregrynsgrøt.

Dette er så jævla kjipt.