Det er helt greit, Maren

Dag inn og dag ut strever jeg etter å tilfredstille alle de planene jeg legger i hodet mitt. Hver uke planlegger jeg noe som høres heeelt kjempesupert ut, uavhengig av vaktene jeg har på jobb iløpet av uka. Det er fordi jeg vil så gjerne, så altfor gjerne. Og helst i går.

Akkurat nå skulle jeg vært på vei ut døren for en solid økt på armer sammen med Malin, men den gang ei. Jeg måtte bare kroppen og fornuften seire, for jeg kjenner jeg begynner å bli pumpa. MEN, jeg sa til Malin; vi dropper i dag og kjører en trippel så god økt i morgen. Jeg lytter til kroppen i håp om å få til en skikkelig knalløkt i morgen, og ikke en dårlig i dag og halvveis i morgen. Skjønner dere?

Restitusjon er så viktig. Jeg kan faktisk ikke få sagt det nok, og heller ikke til meg selv. Jeg er selv den dårligste jeg vet om til å la ordet restitusjon vinne frem. Samvittigheten er min verste fiende og ivéren etter å være minst like god som alle andre.

Det er 15 dager til Barcelona står for tur, og jeg begynner å bli rimelig stresset. Men hey, Maren, det er greit å være sliten. Det er greit å stå over en økt, det er greit å ta vare på seg selv.

Håper dere får en deilig fredag. Jeg skal ta en lang dusj, hente S i barnehagen, hente Maria som kommer hjem etter eksamen også på kamp for å se beste Øystein dømme.

Perfekt fredag, skulle bare ha hatt en god treningsøkt. SLUTT!