Pappas lille jente...

... som begynner å bli stor. Selv om jeg alltid kommer til å være mamma og pappas lille jente så begynner jeg faktisk å bli stor. Voksen. Og det skremmer både meg, mamma og pappa. Igår gikk det en kule varm (heldigvis ikke såååå veldig varm), hjemme hos oss da jeg fortalte de planene mine for sommeren. Om 3 måneder fyller jeg 18 år, og for meg betyr det lappen, egne bestemmelser osv. mens det for mamma og pappa betyr at de ikke har noen små barn de kan bestemme over lengre. Og siden de har innsett at de snart er skikkelig gamle, går det selvfølgelig utover minstebarnet. Mamma prøver å nekte meg å reise på Hove i sommer, jeg må le. Ikke for å være stygg mot mamma, men for å faktisk le over at hun er skikkelig trist for at jeg snart har "all makt i de foldede hender" selv. Når dette er sagt, så hører det med at jeg og mamma har mange interne "drittslengingsord" til hverandre, og pappa skal selvfølgelig alltid blande seg inn. For han er jo kongen og vet alt, iallefall ifølge han :D 


Jeg: Ej ska no på Hove i sommer
P: Då skal ej me
Jeg: Nooot. Ej e no 18 å bestemme sjøl
M: Du kan no tru det lille jenta
Jeg: Skaff dej en hobby
M: Skaff dej ett liv


Jeg elsker virkelig mammaen og pappaen min over alt, men ett sted går grensen. På 18 års-dagen min skal jeg straka vegen i banken å tømme sparekontoen min å kjøpe mye dritt. KØDDA.


Husk; Samtalen foregikk i rolige omgivelser, og ingenting av det som ble sagt med mening. Mamma har jo en hobby; å oppdra en umulig tenåringsjente. High five. 


Det var gårsdagens irritasjonsmoment.
Og selvfølgelig har jeg ett idag også.
Faen, jeg hater norsk.

Snart helg, om ikke annet. Og heldigvis kommer brødrene mine hjem. OH JOY :D