Dagen starter med at S-skatten kom. Vi trilla deilig tur i piss-regnet og var på besøk hos farmor, lærte S-skatten hvordan en skal håndtere et assistentdommer-flagg og fjasa. Etter en dusj, soving og litt sånn dro vi til byen og moa sammen med storebror. Vi hadde det rett og slett dritkoslig. Jeg er bare så stolt av den lille luringen. Det finnes uendelig mange situasjoner å være lykkelig i, men er det i en situasjon jeg er griselykkelig i, er det når jeg er sammen med barn. Til og med de som roter, hyler og er hysteriske fyller hjerte mitt med glede. Igår fikk S-skatten både meg og storebror til å le, ønske oss vekk og være fortvilet. Iallefall da hun fant ut at å legge seg ned x antall ganger på moa var dritkult (viktig å ta seg en pust i bakken, og enda viktigere er det å ligge på magen og ikke ville noen ting), at Ipod-veggen på Elkjøp var veldig interessant for det gikk an å trykke på alt og ingenting og spesielt da hun like så greit stilte seg opp utenfor heisen, reiv tak i rekkverket og satte igang århundrets hyl. Da visste verken jeg eller storebror hva vi egentlig ville. Det endte med at vi lo og gikk pent inn i heisen.
Nå vil jeg egentlig bare finne ord som kan beskrive hva et fadderhjerte og 'storesøster' hjerte føler for denne lille viltre ungen. Hun er enestående. Fantastisk. Nydelig. Kjærlig. Og så er hun totalt uvitende om at jeg elsker henne, uansett om hun nærmer seg trassalderen. Hun gir meg en kjærlighet som er til å spise opp. Det er hun som fikser hjertet mitt, hele tiden. Hun fyller bare opp tomrommet. Uten at hun i det hele tatt gjør noe for det, hun er bare seg selv.
Dessuten har jenta blitt dritgod i å håndtere de flagga flesteparten av verdens befolkning hater.
S-skatten, takk for at du er du. Jeg elsker deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)