Denne filmen har jeg sett minst 100 ganger, og jeg er ennå ikke lei. Håra på kroppen reiser seg like mye hver eneste gang. Det sier litt om hvor stolt jeg er, og hvor glad jeg faktisk er i de 29 apekattene jeg har som medelever. Jeg er egentlig hemmelig forelska i hele gjengen. Selv om vannet kan koke til tider, har vi det vannvittig kult ilag. (Edit: filmen klikka. buhu. Men den ligger på facebook, for de som er interresert. Jeg er tagget i den.) Neste eventyr for oss er allerede førstkommende Mandag. Vi snakker snø, ski, ski-lek, hopp og god mat i 3 dager. Det er altså klart for å vise forbedringene våre på slalåm og langrenn siden sist vi var på tur - i fjor Mars. Håper på sol og deilig temperatur. For da er det nemlig ingenting som kan slå en dag i trekket med verdens beste klasse.
Nå sitter jeg og prøver å motivere meg selv til å gi Fransken en siste sjanse. I morgen er det prøve på agendaen, og jeg kan ikke lyve på meg og si at det går dritbra. Med mindre jeg klarer å løfte føttene mine, skal jeg tilbringe natta her jeg sitter akkurat nå. Jeg er helt ødelagt på baksiden av lårene etter 7 økter på 3 dager. Jeg kan for det selv, siden det ble 4 økter bare igår. Jeg må lære meg å fordele litt bedre. Restitusjon - kom frem.
Ellers er ting bra :) Om dere lurte, da. Bildeløst idag, men det er for deres eget beste. Jeg har ikke dagen for å si det sånn. Bortsett fra det ene bildet som er gammelt, det får være et plaster på såret for filmen. Inntil den finner ut den skal fungere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)