fredag 5. juli 2013

I morgen nekter jeg å trene

Hallaien fintfolk.

Åssen går're? Jeg har, som vanlig, hatt store planer om å skrive til dere hele uken - men den gang ei. For det første ble starten på uka rimelig annerledes enn egentlig tenkt. Søndag kveld kl. 2210 ringte de fra jobb å lurte på om jeg vær så snill ikke kunne komme på jobb asap og være nattens dronning. Joda, Ruth sier vel aldri nei. Dermed ble det en spontan nattevakt som etterhvert ble ganske slitsom siden jeg ikke hadde fått sovet noe på forhånd. Da jeg stod opp mandag formiddag trodde jeg det var kødd. Kroppen var helt, og da mener jeg helt ødelagt. Den beste idéen da var selvfølgelig å få med meg Marthe og Bente på hytta for å slappe av..... Vi slappet av helt til én vinflaske ble til to, og vi dro ut. Lenge siden jeg har ledd så mye! Det døgnet vi var på hytta tok vi som en skikkelig ferietur, og bare på veien hjem spiste vi åtte (!!) iser, spiste digg baguette på campingen og koste oss.

Nå er jeg altså på vakt 2/2, og jeg er intet mindre enn fire timer unna helg. Planene for helgen er små, alt jeg vet at morgendagen skal bli brukt til mest mulig ro og hvile. I går, altså mellom natt 1 og 2, skulle jeg bevege kroppen på fjellet. Det var tungt fra første steg, og jeg hadde vondt både i kropp, sinn, vilje, mot and u name it. Siden jeg for første gang på veldig lang tid fikk sove da jeg kom hjem idag tidlig, våknet jeg etter fem timer med veldig godt mot, la ut på en av de lengre løypene og hadde det dritfett helt til første motbakke. I morgen skal kroppen og fornuften seire, nada fjelltur eller fysisk aktivitet. Jeg kjenner jeg er litt sliten om dagen, og det er ikke noen særlig god følelse å føle kroppen hele tiden jobber imot. Jeg vil jo gjøre det beste jeg vet - yte for å nyte og nyte for å yte, men da må kroppen være enig og jeg må tenke langsiktig, og ta kloke valg. Det skal iallfall ikke stå på maten, for hei for en matlyst jeg har om dagen. Den er mildt sagt ekstrem!

Håper alt er bra, da. Så kanskje vi snakkes plutselig igjen :)

Et lite bilde av meg og S-skatten, fra hytta i vinter. Se så fin hun er. Jeg blir aldri lei, og vil egentlig alltid hvile øynene mine på henne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite fotspor med stor betydning - takk :)