Liten, men så veldig veldig stor

Det ligger en så sinnsyk klasse over helgen som har vært. Akkurat nå sitter jeg på wayne's coffe, drikker kaffe, spiser frokost, hører "stolt på ullevaall" og dør litt innvendig for at helgen er over. Jeg er seriøst så stolt, glad og ydmyk for at jeg har fått vært med på denne folkefesten av de sjeldne. Det har vært helt RÅTT!

Langhelgen har vart siden onsdag, og på de dagene jeg har hatt her i oslo har det skjedd så mye moro. Følelsene jeg sitter igjen med gir meg fjorten stikk i hjertet, for jeg vet det ikke kommer til å skje igjen. Men heldigvis er det mye kult ellers i livet. Jeg kunne ønske at alle jeg har rundt meg, som ikke har muligheten, likevel fikk oppleve noe lignende som dette.

Det har uten tvil skjedd noe i livet mitt. Og her får dere tre små smakebiter.

"vi skal stå der so stolt på ullevall" - and we did.

Ingenting kommer til å bli det samme, på mange, mange, maaaange måter.

Takk til familie, venner og ikke minst mine nye venner fra Tromsø så tok meg med på galskapen i Sara's telt..... Til tross for at jeg er hardbarska Sunnmøring ;) Livet er kult.

Ok... Dette innlegget ble bare rot, men det bruser inni meg.