Janteloven kan ta seg en bolle

Ok. Jeg skal nå prøve å skrive dette innlegget samtidig som jeg puster meg gjennom smerter som ikke finnes på smerteskalaen engang, og knaskingen av smertestillende. Men som jeg sa etter operasjonen igår "no når ej gjennomførte ditte, føles det ut som ej kan gjer alt i heile verden". Dermed er ingenting umulig for meg lenger.

Javell. Som dere allerede vet, er jeg ei sånn typisk jente som ikke lar janteloven stoppe meg. Og i går var intet unntak, da vi fikk vite at den überflinke storebroren min skal få sin debut i adeccoligaen kommende søndag. Det er virkelig en sjangse han fortjener, og som han ikke minst må gripe. Så mens jeg lå der da, under det fæle lyset og rista av redsel (vi snakker ikke skjelving, det var RISTING), tenkte jeg på den fine gutten som er mitt forbilde, min bestevenn og min storebror. Alle kampene jeg har blitt med på. Alt ifra kamper i pissregn hvor han har dømt i 4 divisjon, til kamper hvor han har vært 4. dommer i tippeligaen. Det har vært turer med latter, diskusjon, læring, refleksjon og GLEDE. Jeg elsker en dag som består av roadtrip, match og kvalitetstid. Det er litt sånn..... Kan ikke dele med noen andre, for det er ikke mange som forstår. 

 Her var trekløveret, aka dreamteam på vei til kamp i Kristiansund i juni. Denne turen har forøvrig en historie for seg selv. Men alt ordnet seg til slutt, da!

Og her....."Hvordan ser Maren Ruth ut etter operasjon"..... KOKO!