Jul

Endelig. Dagen vi venter på hele året. Den dagen vi skal spise oss feite, åpne gaver og være sammen med de nærmeste. Jeg har nok en gang hatt en fin jul. Jeg har ledd, grått og tenkt. Jeg er en heldig jente, en jente som har så mye. Men likevel blir jeg en grinerunge hver jul, julen gjør en så sentimental.
Juleaften for to år siden var siste gang jeg så farfaren min levende, og 1 juledag for to år siden mistet vi ene onkelen vår. Onkel Sverre, han som alltid fikk oss til å le, tulla rundt med oss og var verdens mest generøse person. Onkel Sverre serverte alltid cola og sjokolade når vi kom på besøk, og gav oss penger når vi dro. Minner.

For andre gangen i mitt liv har jeg startet juleaften med en knallhard treningsøkt. Idag ble det 80 minutter intervallspinning med Olaf Tufte, før det ble besøk på farfars grav, kirke, julemiddag, middagslur og pakkeåpning. En ekte jul, en jul med mye kjærlighet. Akkurat sånn det skal være.

For meg er julen en tid der det handler om å gi, ikke bare å få. "Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad". Akkurat det gjorde jeg i en av årets julegaver. Til verdens beste C&J gav jeg et gavekort med barnevakt for en langweekend der de kan reise vekk og bare være de to, mens jeg passer prinsessene hjemme. Småbarnsmor for en helg, for verdens skjønneste jenter. Takkemeldingen jeg fikk var som følger, "Maren jenta vår, du e faktisk verdens beste! :* :* :* Og du va den einaste so fekk mej til å grine ikveld;) Glad i dej!" Dette er folkene jeg ser opp til, folk som stadig vekk viser kjærlighet og takknemlighet.

Nå skal jeg kneppe igjen brødboksen, rydde på plass alle julegavene mine og lese bok. Et år til neste gang, men det går så himla fort.

Fortsatt god jul <3