Mann med to stødige hender og føtter, og et hjerte av gull - bortsett fra når vi er uenige og jeg SELVFØLGELIG har rett og vet aller best. Pappaen min, alle skulle hatt en som deg! Venn, kollega, samtalepartner, veileder, forbilde og pappa. Alt i ett.
Er det i det hele tatt mulig å stoppe, visst jeg først begynner å snakke om den fineste dama i verden? Neppe. Mammaen min! Sorry, men hun er opptatt. Og har vært det de siste 27 år - den fine, vaskeekte og stødige kjærligheten.
Tror de fleste er lei av å se og høre meg skryte av den usedvanlig vakre, unike, enestående og edleste rubinen i hele verden. Lille venn; jeg holder hjertet ditt så tett til mitt. En bestevenn som aldri viker! Takk.
Også. Paradis! Det er hit jeg flykter ved første anledning. Fins ikke en eneste plass som får roen til å senke seg så dypt. Det er så d.e.i.l.i.g.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite fotspor med stor betydning - takk :)