Fokus

Ukene løper ifra meg og jeg prøver å holde følge. Altfor mye skjer og jeg lider av konstant stress. Heldigvis er det bare gøye ting som skjer, og nå som årets første festival er vel i havn - har jeg rettet fokus mot neste, i tillegg til alt det andre jeg har tatt på meg.

Midtsommerjazz rodde vi i land helgen som var, og det var så gøy å endelig være i gang igjen. Kontorrotte med verdens fineste folk passet meg ypperlig. Kropp og rygg ropte hurra, samvittigheten noe annet. Den siste tiden har jeg vært helt crazy på treningen og ikke tatt hensyn i det hele tatt, så det at jeg ikke trente på en uke gjorde ikke kroppen noen ting. Mye kaffe, god mat, twist, kjeks og mye jobb ble prioritert. Jeg er så stolt av å få være en del av Momentium, og jeg håper flest mulig vil være med å ta i ett tak - meld dere som frivillig til Sommerfesten og Jugendfest. Jeg lover å sørge for at dere får en gøy opplevelse, og belønningen er ikke så aller verst den heller :-)

Fra da jeg kom inn døra hjemme søndag ettermiddag og til jeg skulle på nattevakt mandag kveld, sov jeg 18 timer, i tre etapper. To nattevakter ble til tre, og jeg er nå halvveis i siste. Gleder meg til å sove ut før det blir ukens andre match i morgen kveld, og til helgen venter det jobb igjen. Det er jo bare å ta hensyn, prioritere riktig og nyte langs med, så går alt bra selv om jeg veldig gjerne skulle hatt fri noen dager, så jeg kunne komt i havn med alt jeg skulle gjort. Å sitte igjen med en følelse at det jeg har gjort har vært bra er litt fraværende,  men jeg har bare meg selv å takke, jeg klarer jo aldri å si nei. Å leke superhelt kan være litt krevende iblant.

Nå skal jeg sjekke litt Mail, sette opp lister og forberede Sommerfesten før jeg skal gå på siste del av melonen jeg har med. Dere husker vel i fjor, da jeg spiste melon hver eneste natt jeg var på jobb? Jeg er ikke noe dårligere i år, foråsidetsånn. Rema1000 kunne overlevd bare på mine innkjøp av melon. Håper dere alle har det bra, her på Sunnmøre skinner solen om dagen - bare synd jeg ikke får nyte den med lange, gode fjellturer og kald vin ved utepeisen. Alt til sin tid :D #positiv14

Altså. Fredag til lørdag sov jeg tre (!!) timer, så slik var mitt ytre da jeg ankom kontoret. Heldigvis gjorde en dusj susen, og noen timer var jeg litt mer presentabel. Jenta er likevel den stolteste og heldigvis i Ålesund og omegn. Jeg gleder meg ihjel til resten av festivaleventyret 2014. Topp det!

Klem, M.

Se min kjole

Hei hopp!

Fredag. Tidligvakt og besøk hos farmor etter det. På vei hjem fra henne gikk jeg forbi jobb og der ble jeg huka tak i av tre av verdens beste kollegaer. Jeg har brukt dagens vakt på å syte for å få sympati. Påskehelg, jobb og hjemme alene. Så da fikk jeg middag der, da. Deilig lammelår! Sweet for meg som har sikla på det siden påskeaften i fjor. Trodde det var menyen på kveldsvakt i morgen, men de hadde byttet dag så da skulle jo jeg egentlig ikke få glede av det.

Ellers er det strålende sol, men jeg sjæææl har hatt det litt sånn bob bob, uten at vi trenger å gå inn på det noe særlig. Just nu har jeg tatt kveldens første øl, sparkla ferdig tryne å dradd på en lifesaver av en kjole. Jeg er alltid så usikker på om jeg er fin nok, bra nok og alt det der, så selv om jeg hadde planer om en dritkul, litt for kort, kjole, endte jeg opp med en kjole jeg har brukt noen ganger tidligere.

I kveld skal vi feire verdens beste Bente, og jeg har jo bursdag på mandag selv, så kanskje jeg skal ta en to, eventuelt ti skåler for mine snart 21 år også. Haha! Alltid en unnskyldning :-)

Vel, jeg må fyke. Snakkes plutselig, resten av påskedagene skal jeg jobbe, i alle fall i morgen og søndag.

Lørdag

Da jeg gikk på skole var fredagskvelden det beste med hele uka, med helgen som stod der helt ubrukt. Etter snart to år i arbeidslivet har jeg fått en helt annen holdning - men likevel klarer jeg aldri å bli enig med meg selv om det er lørdag eller søndag som er best. Det er så fint å ha dager hvor man kan gjøre akkurat hva man vil, skeie ut med mat og bare kose seg og ha muligheten til å være litt ekstra spontan.

Gårsdagen, altså fredag, var superfin. Jeg hadde treningsfri, hang sammen med verdens beste Brite og hadde familiemiddag før kvelden ble avsluttet med en mini-visitt på Alnes med fire av de fineste folka jeg vet om.

Spiste frokost sammen med storebror S i dag, og det er så latterlig digg å ha både han og tante Drea hjemme på påskeferie <3 Nå har jeg komt til bunns i kaffekoppen min, fått lest meg opp på blogger og aviser og veldig snart skal jeg dra en tur på trening. Videre i dag tenkte jeg å bake, også får jeg kaffebesøk. Haha! Jeg elsker kaffeslabberas, jeg. Litt usikker på hva kvelden bringer, men det tar jeg som det kommer. Mandag reiser vi unge på hytta, mami og pappsen har allerede dratt. Det er så godt med folk hjemme på påskeferie, alltid noen å være sammen med og aldri stilt i huset.

Ser dere smilet mitt? Det er ett smil som kommer av kjærlighet, takknemlighet, stolthet og uendelig med beundring av alle de fine folka jeg har i livet mitt. Jeg er så veldig, veldig heldig.

Fin lørdag da, dere. Lag dere en fin en!

Klem, M.

Når kroppen er sår...

Er jeg happy. Jeg klarte testen i går. Egentlig hadde jeg store ambisjoner om å løpe 30/40-varianten, men etter åtte drag måtte jeg innse at kroppen ikke kom til å klare det. Kvalmen var så kraftig tilstede og kroppen led virkelig. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte heldigvis å ta til fornuft, hoppe av og heller ta 35/40-testen. Og den klarte jeg, og det bedre enn jeg trodde siden jeg fra før hadde løpt seks 40-metere og åtte drag av 30/40-testen. Følelsen av å være ferdig var helt latterlig god, men det er først i dag jeg har klart å klappe meg selv på skuldra og si det jeg gjorde var bra nok. I premie fikk jeg servert potetball og film, The Conjuring - perfekt oppladning til kveldens nattevakt ;-) 

Kroppen har blitt stivere og stivere utover dagen, og det er deilig å endelig kjenne den følelsen. Startet dagen på Giske, kvalitetstid og  5km trilletur i regnværet. Jeg, Josefine og Kristian. Så veldig, veldig fint å bare trille, jatte med J og se K sove så trygt og godt. Måtte selvfølgelig innom onkel Steffen også, og det er så gøy å se han og J kose seg sånn i hverandres selskap. Da jeg kom hjem lot jeg kroppen synke ned i badekaret i varmt og deilig vann etterfulgt av koseklær og sofa. Pappa var busy med ett eller annet så det ble jeg og mamma rundt middagsbordet før jeg tok kvelden. Egentlig skulle jeg ha fri til søndag kveld, men jeg og en kollega har byttet vakt. Vinn-vinn for meg, da får jeg mer tid på hytta + lengre friperiode nå enn det jeg skulle ha. Så fint da, Ruthentupp. 

Da jeg skulle stå opp etter noen timer i senga var det såvidt det gikk. Det var latterlig vondt og det er tydelig kroppen ikke har fått løpt intervaller på en stund, noe den egentlig er skikkelig fan av. Ryggen har reagert overraskende bra, selv om jeg kjenner det godt - hva da relativt? Det blir innmari fint å kunne kjøre på i 110 igjen, og la den normale treningen få bli en del av hverdagen igjen. 

Nå er jeg over halvveis i vakten. Rimelig god følelse å vite at det bare er én vakt denne gangen, så slipper jeg denne greia med å snu døgnet og være tom over lengre tid i etterkant. 

Det er jo bare noen få dager igjen til påske og ferie for de fleste, og noen av vennene mine som har flyttet vekk kommer hjem. Det betyr kvalitetstid og kos de neste dagene før jeg flytter på hytta for noen dager. GLEDER meg til venner, familie, vin, mat og late dager. Og ikke minst til styrke foran peisen på hytta, da er det jo garantert svettefest uten å måtte gjøre noe særlig for det. Haha! Taktisk for meg, assa. 

Vi snakkes da dere. Jeg har litt å gjøre, som å drikke saft og tenke over hvor heldig jeg er som har det livet jeg har, og alle fine jeg får dele det med.

Klem, M aka nattens dronning. 

Mat, dommedag og nerver

Hei mandag og hei fine folk.

Akkurat nå spiser jeg lunch, prøver å deale litt festival-avtaler og jobber med å holde nervene i sjakk. Ææh. En mandag i begynnelsen av april betyr vårens vakreste eventyr for oss dommere, nemlig FIFA-test. Dere vet jo godt at jeg ikke har hatt drømmeoppladning for årets test og sesong, og det er i slike situasjoner det er blytungt å aldri være fornøyd med å bare bestå. Det er aldri godt nok for meg å få godkjent, jeg vil gjøre det bra. Jeg vil være fornøyd med meg selv! Fjorårets test gikk som en lek og jeg var drithappy og virkelig stolt av meg selv etterpå. Det er den følelsen jeg kommer til å lengte etter i dag. Men okei da, så kan ikke jeg alltid være best. Jeg ønsker ikke å være best ovenfor andre, jeg vil være best for meg selv - den beste utgaven av det jeg kan bli og er. 

Vel. Jeg gikk tidlig til sengs i går, har fortsatt litt etterdønninger etter nattevaktene mine så det var rimelig godt å få rundt elleve timer søvn. Husker jeg var våken en gang rundt kvart på fire, så da jeg bråvåknet halv ni hadde jeg total angst og var helt sikker på at klokken var halv fire på dagen. Føltes ut som jeg hadde sovet i en evighet! Men skjønnhetssøvnen min trenger jeg jo ;-)

Ellers har jeg spist mye mat, satser på at den vil gjøre sin jobb som stedfortreder for kondisen som ikke har blitt kunnet vedlikeholdt de siste månedene. Det er jo ingen ting galt i å håpe, da. Kroppen har fått en liten spasertur, kjellerstuen har blitt vasket, vaskerommet ryddet og storebror S har fått rene sengeklær på sengen til han kommer hjem på påskeferie. I går hadde han årets første kamp i serien, og det er så spennende jeg tror jeg kommer til å dø litt hver runde fremover. Jeg er jo så stolt av brødrene mine!

Nå tenkte jeg å slappe av litt frem til jeg skal mekke middag. Egentlig vil jeg vaske mer, men jeg kjenner ryggen har godt av en pause. Jeg har jo fri frem til søndag, så det er jo maaange dager å vaske på :-) Det er noe ved det å bare bli ferdig når man først er i gang, men jeg må ta hensyn.

Ææh, nå er jeg nervøs. Veldig, skikkelig nervøs. På helt helt ekte.

Vi skrives plutselig!

Klem, M.

Gårsdagen

Hei dere!

Ah. Gårsdagen ble til en av de fineste dagene hittil i året. Det var grisetungt å stå opp etter bare noen få timer søvn, men etter å ha gitt kroppen en shot multichi, kaffe og frokost klarte jeg å komme meg ut i det nydelige været. Syklet over broen og til familien min på Giske. Der var det tomt hus da jeg kom, så jeg gjor unna de kjedelige rygg-øvelsene og gikk rundt øya. Det ble jo faktisk en svettefest, det. Det var varmt og jeg gikk med litt tempo, så da kunne jeg like godt opprettholde kroppsvarmen og forbrenne litt mer ved å støvsuge og tørke støv. Koste meg, selv om det var innmari rart med ett så stille hus. Haha! Da de kom hjem hadde jeg laget ferdig middagen, så da hadde vi koselig familiemiddag med "spise sjøl, "lika ikkje", "ej vil ha cola" og velting av glass, vann utover bordet og lasagne både over og under bordet. Barn <3

Etter middag tok jeg med meg J og K på en koselig kveldstur i solnedgangen. J jatta som bare det, mens K sov så fredelig. Gullungene er så fine, daaah, som om dere ikke visste det. 

Hadde egentlig en plan om fjelltur også da jeg kom hjem, men beina var tunge og mørket var plutselig komt, så da droppet jeg det. Likevel så jeg meg fornøyd med sykkeltur til/fra + to turer rundt Giske. Jeg har jo som prinsipp å ikke trene noe særlig de dagene jeg er mellom/går av nattevakt, da kroppen er nedbrutt. Så det så.

Formiddagen i dag har gått med til løpetur på fjellet, tørking av støv, dusj, mekking av mat og vasking av klær. Kveldsvakt står for tur og i morgen er det dags for arbeidshelg igjen. Jeg fatter ikke hvordan tiden kan gå så fort?

Nyt solen <3

Klem, M.

Å glede andre

Jeg er den mest rasløste personen jeg selv vet om, og finner en unnskyldning til absolutt A L T. Og siden vi har innført en ny, koselig "tradisjon" ved å feire navnedagene våre (hver dag er en fest),  så kunne ikke vi la Maria's navnedag gå forbi i stillhet. I tillegg er det jo den internasjonale vaffeldagen i dag, og jeg er jo en sucker for vafler. Så da var det heldigvis ikke vanskelig å sette seg i bilen og suse mot Volda i går. Malin hadde tidligvakt i går, kveldsvakt i dag og jeg skal på nattevakt i kveld, så da måtte vi ta feiringen en dag på forskudd. Det var så koselig, Maria visste ikke vi kom - og det å glede andre er jo verdens beste følelse <3 Forspiste oss på vafler og lo helt til det ble vanskelig å puste. Jeg er så heldig som har så herlige venner.

Vi kjørte allerede kl. ni i dag tidlig, så nå har jeg rukket å løpe rundt og opp fjellet og gjort jobben min med rygg-øvelsene jeg tar. Løp selvfølgelig ikke på asfalten, kun på grusen og tok det litt etter litt. Det er fortsatt vondt, men hey, dere vet jo meg og svettefester - er bare superhappy jeg nå. I tillegg har jeg trykt i meg nesten en halv melon, og da kan ikke jeg klage på noen ting. Jeg elsker melon mer enn godteri, potetgull og brus. Jeg kødder ikke. Gjett om resten skal få bli meg på vakt i natt, da. Det er så latterlig deilig, og ikke minst en super vinn-vinn situasjon for meg som aldri får i meg nok væske. På en god dag klarer jeg rundt 1 liter, og det er ikke i tillegg, men inkludert det jeg fyller kroppen med på trening. Kommer til å dø av inntørking før jeg rundt tjuefem. Neida. Joda! Neida.

Ønsker dere en deilig ons…tirsdag? onsdag? Jeg er helt forvirra. Var skråsikker på det var onsdag da vi stod opp, men så gikk jeg tilbake til mandag, så onsdag også bare forstod jeg absolutt ingen ting. Eneste jeg vet er at jeg skal lage deilig laks med pesto til middag, dusje og ta kvelden. Trist i dette fine været, men jobben kaller klokken ti i kveld. Hva da nattens dronning?

Vi skrives plutselig igjen.

Klem, M.

Er du der da, rosa grisen?