Små gleder

Jeg tar meg selv i å føle meg gammel når jeg skriver dette, men har dere noen gang tenkt over hvor fint det er å kunne glede seg over små ting? Som nå, jeg ble av en eller annen merkelig grunn ekstremt trøtt,  og da er det jo ingenting som er så fint som å sette seg ned med en kopp nytraktet kaffe. Og når det attpåtil blir servert i kopp fra Greengate, da dere... Da er denne jenta fornøyd.

Jeg har konkludert med at trøttheten kommer av nada endorfinfest og tøffe treningsøkter. Kanskje det høres rart ut, men det er faktisk sant. Det sies jo at man får energi av å trene, og det er helt sant. Det hender av og til at de beste øktene kommer når jeg forventer det minst. Tenk over det neste gang du aller helst vil holde sofaen og dørstokken føles ut som flere mil - jeg garanterer at du kommer til å få en økt som er mer enn knall :-) Det største plusset i den sammenhengen er de gode relasjonene som da vil komme.

Snart går turen ut for frisk luft. Fjellet frister så innmari, men det må nesten vente. Både i går og i dag har jeg hatt veldig vondt, så da velger jeg å faktisk lytte til kroppen. Kanskje det blir en liten sykkeltur og litt spasering (ja, må nesten kalle det det, for det går ikke akkurat fort med meg) på grusvei. I kveld er det hvit pizza på menyen! Høres bra ut det, for meg :-)

Klem, M.

Har dere sett

Hello monday.

Det rosa lyset som møtte meg da jeg kom traskende ned på kjøkkenet i dag tidlig var helt fantastisk. Det er fint hver eneste morgen, men dagens lys var bare helt fantastisk.

Jeg har plassert meg ved kjøkkenvinduet, og her koser jeg med med nytraktet kaffe, roser på bordet og Stig Ulv. Hvem har sagt at mandager ikke er bra? I tillegg har jeg fått en veldig god nyhet, så festivalsommeren er så godt som spikret. Om litt kommer K og lille Ruben på lunch. Gleder meg! Jeg blir jo så rastløs av å gå hjemme hele dagen, så å være sosial er terapi :-)

Egentlig ville jeg bare ønske dere en fin dag.

Vi sees, eller skrives plutselig.

Klem,  M.

Jeg velger å være positiv, jeg

Jeg kunne lagt meg ned. Blitt der. Bare nekta. Virkelig nekta. Vært sur. Jeg kunne lenka meg fast i sofaen med god nok grunn. For det er egentlig der jeg hører hjemme når jeg får en fysisk knekk, for da blir det psykisk også, for meg. Jeg har litt problemer med ryggen om dagen, men istedenfor å være sur, sint og trist (som jeg eeeegentlig er innvendig), bruker jeg dagene på å gjøre fine ting - som å gå tur, drikke verdens beste te, vaske håret en ekstra gang fordi shampooen er så god. And so go on!

Jeg løper jo da selvsagt ikke på mølla om dagen, men siden jeg mer eller mindre er tvungen til å ta det rolig - har jeg også fått øynene opp for sånn gammel-dame-norsk-musikk. Frida Ånnevik, Stig Ulv og Sigrun Loe Sparboe. . . . Har dere hørt? Visst ikke, do it. Tross nada endorfin-fest, har jeg nok med energi og det er deilig. Det kan jeg ikke takke andre enn Multichi for. Verdens beste oppfinnelse, spør dere meg. Ikke er jeg avhengig av å sove middag heller, og det er jo en fin ting.

Føler meg nesten litt sånn. Ikke fordi jeg er sliten, utmatta eller noe sånn - det er bare det at jeg savner sånn den opplevelsen, energien og endorfinen jeg får av å holde litt mer tempo enn jeg gjør nå om dagen. Men det ordner jo seg til slutt, gjør det ikke? Spent på hva legen sier i morgen.

NÅ er det snart klar for teammøte, JUHU. Også skal jeg spise fiskegryte, oppskrift fra Færøyene. Ææh.  Så må jeg jo avslutte dagen og kvelden som normalt - en kopp med verdens beste te.

Ville egentlig vise dere litt bilder fra den siste tiden, men idét jeg skulle poste bilder var her ingen..... Ny Mac, 3 dager gammel, og ja.. Dere skjønner! Den er skrapa tom.

Vi sees plutselig, da. Jeg tror og håper jeg har en grisespennende uke i møte :)

Klem, M.

Den blå uken

Vanligvis har jo vi kvinnfolk den røde uken, men denne uken som er på vei til å seile forbi har vært så blå som det går an å få det. Blåmandag etter fulgt av blåtirsdag. Hadde et håp om at det skulle stoppe der, MEN DEN GANG EI. Jeg har vært så uendelig svak, både når det gjelder mat, trening og struktur. Føler meg egentlig ganske fanget i egen kropp av alt sammen.

 Nå venter jeg egentlig bare på at klokken skal bli nattevakt. Jeg er nattens dronning for tredje helg på rad, og akkurat er det skikkelig kjipt - for aller helst skulle jeg vært i selskap. Øl, vin, kjole og den slags er liksom liiiitt mer gøy nå i desember.

Pølsa jula 2012.

 

Ellers er det bare noen få dager til politistudenten kommer hjem, det blir rimelig fresht og jeg gleder meg skikkelig. Når han som bor lengst vekke kommer hjem, da er det liksom ferie. Håper på noen gode økter, selv om jeg kjenner oss så godt at jeg vet det bare kommer til å bli godteri og øl dagen lang.

Ellers må jeg bare få si hvor fantastisk det er med en guttebaby i gjengen. Han er så fin, liten og uendelig kjærlig. Aller helst vil jeg bare ha han i hendene hele tiden. Kose og nyte! Det er jo så deilig.

Nå skal jeg ta opp noen julekaker til vurdering, frykter bare buksa kommer til å dette av. La gå.

God natt - eller god vakt :)

Da lykkeliten kom til verden

Natt til tirsdag, 26 november, kom verdens fineste lillebror til oss. En deilig skatt på hele 4310 gram og 52 cm. Han er akkurat den vi har ventet sånn på, og jeg gleder meg så uendelig mye til å lære meg å kjenne den vakre prinsen. Jeg er utrolig heldig, takknemlig, ydmyk og veldig veldig stolt. Det er ikke sånn følelsene blir svakere, stoltheten og lykken mindre, men heller syvdoblet.

Da vi stod opp tirsdag morgen, tre skulle på skolen, to på barnehagen og minste skulle være hjemme hos meg, var det en så deilig spenning i hele huset. Tross lite søvn og mye tanker. Josefine på 1,5 år har blitt storesøster for første gang, og da jeg spurte henne om hun hadde blitt storesøster fikk jeg det ivrigste "nei nei nei" jeg har hørt, med den mest bestemte vrikkingen på hodet. Men da jeg viste henne bilde av lillebror, strålte hun og ble helt betatt. Ville bare holde telefonen min, prøve å ta på han, kjenne og føle. Jeg ble så utrolig rørt, det var virkelig sterkt å se. En liten baby, vår egen lillebror.

Nå skulle det egentlig vært ett skrytebilde her, men ipaden vil ikke være kompis. Bare se for dere den deiligste skatten, med herlige bollekinn. Han er like fin som søstrene.

Stolt storesøster, i verdens mest fantastiske lykkerus <3

Unposted

Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange fine øyeblikk jeg kan leve lenge på. 

 Fineste S-bror, deiligste K-søster og mich. Godøyfjellet it is, og K var ifølge henne selv mest sliten av oss alle. Haha! Små barn.....

Den dagen dette bildet ble tatt, var det nøyaktig 1 år siden denne krøllete gullklumpen kom til verden. Lucky me.

Da jeg opererte i juni, fikk jeg treningsforbud. Heldigvis kun for å unngå å bli svett og skade såret før det hadde grodd. Tante's lille R og mamma ble med på tur. Tenk så fin bestemor mamma blir da, den dagen det skjer. Bra dame det, altså!

Nok en fjelltur med K. Hun er så morsom. Sitter bak på ryggen å ynker seg for hun er så sliten, samtidig som hun forteller at "gåtteli e bla fål klåppen", og at saft ikke er sunt.

Tenåringen. Kan ikke fatte å begripe at det faktisk er faktum. Det er ikke så lenge siden jeg var verdens stolteste som fikk trille rundt i den da moderne, grønne og blomstrete Simo-vogna. Dere kan jo tenke dere..... Anna, eller helst Anna Lovinda som vi har kalt henne siden hun ble født, du er så BRA på alle mulige måter.

Akkurat nå er jeg på kaffekopp nr X, og jeg venter fortsatt på at kroppen skal våkne. Alt for mye å gjøre til å bare sitte her, men likevel er det det jeg gjør. Best under press, HVOR?

Veldig snart

Veldig snart, type tre dager, reiser jeg og Andrea ut i verden, nærmere bestemt Europa. Vi fant ut at det var på tide med nye eventyr. Jeg gleder meg så enormt, spesielt til å bli ferdig å pakke. LOL. De som kjenner meg vet hvor ekstremt dårlig jeg er til det. Jeg eier faktisk ikke noen slags pakke-kunnskaper, om det i det hele tatt er noe som kan kalles for det. Jeg skjønner bare ikke hva og hvor mye jeg skal pakke. Skal jeg ta den største eller trangeste shortsen? Den lyseblå eller millitærgrønne toppen? H E L P.

Noen som vet hvor dette er? Det er en av perlene vi skal besøke, og jeg tror det blir så fint. Jeg er så ivrig at jeg brukte hele rapporten på jobb i går til å snakke, vise bilde og virkelig forklare med innlevelse hvor mye jeg faktisk gleder meg. Heldigvis synes de andre at jeg er søte, da..... De to første nettene skal vi tilbringe i Oslo, litt aklimatisering må til. Benna har rundet det magiske 40-tallet, og vi er faktisk en hel gjeng fra øya som skal nedover i selskap. So, the problem, once again; HVA SKAL JEG HA PÅ MEG? Det må jo være noe jeg kan ha med videre på tur. Det er så sykt vanskelig. Samtidig vil det nok bli litt kjøligere til senere på høsten det blir. Overlever nok! 

As we speak er jeg på jobb. Første av de to siste nattevaktene mine på veldig lang tid, det føles så skjønt. Jeg gleder meg til å kunne senke skuldrene, drikke vin og bare nyte sammen med Andrea. Jeg skal drikke vin til frokost minst tre dager i uken. Basta bom! Trening blir nok den største utfordringen. Andrea, her må du ta ansvar og ikke la meg falle helt down under. Når jeg er ferdig på vakt skal jeg rett til byen på 3 mnd kontroll etter operasjonen, også skal jeg prøve å sove noen timer før siste rest av festivaljobbingen skal bli gjort. Det går faktisk i ett frem til vi reiser, men det er jo bare bra, så kanskje det går litt fort. NEI VENT IKKE LA KLOKKA GÅ FORT, jeg må jo sikkert rekke å vaske noen klær også.... Altså.... hvor vanskelig kan det egentlig være å pakke til tur, da? Det er jo bare å vrenge trusa og late som matflekkene på t-skjorta er kunst.