Ruth krutt uten futt

Akkurat nå sitter jeg småskjelven og nervøs med den største kaffekoppen. Igår var en dårlig dag på trening. Ikke fungerte kroppen på mølla, og musklene ville ikke sammarbeide - kontakten manglet. Idag er det ben som står på planen, sammen med my cousin og to snupper til.

Når jeg har dårlige treningsdager, tar skepsisen meg. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen vil reagere , men av og til er det greit å mangle de siste superkreftene som må til for å få til en helsikkes bra økt. Fornuften sier jeg burde tatt en rolig restitusjonsøkt, men siden det er få dager til mye mat, mindre trening og det faktum at disse jentene bare er hjemme en liten stund, så går jeg mot meg selv og blir med. Jeg er jo alltid den som sier at jeg skal gjøre det kroppen har lyst til, og aldri går imot meg selv, men akkurat nå har jeg lyst å være med, men kroppen er ikke heeeelt sånn kjempeenig. U see? Dilemma!

Don't wait until you've reached your goal to be proud of yourself - be proud of every step you take toward reaching that goal!

Torsdag, snart jul, en liten tåre og freden ligger der fremme

Det er ingenting som er like skjønt som å sitte i sofaen med pledd, kaffe, tente lys og julemusikk. Torsdag 20 Desember, bare 4 små dager igjen til den fineste dagen av alle - for noen, men ikke for alle. Vi er heldige.

Av en eller annen grunn gjør Desember meg mer emosjonell enn vanlig, selv om man skulle trodd at det ikke gikk. Jeg er utvilsomt et menneske som får oppleve mye som mange andre ikke får, men som heller ikke mange forstår seg på. Og det er greit, for sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være. Men når jeg først får "letta trykket" og snakke med noen av de som forstår, og er en del av denne dommerfamilien vår (selvfølgelig er det det jeg snakker om), så blir alt veldig følelsesladdet. Dette er så stort for meg, for familien vår, og for dommerfamilien vi har her på Sunnmøre. Den siste tiden har jeg gått mot meg selv og det jeg står for, og latt meg påvirke av hva alle andre mener, hva som skal være riktig og galt, og ikke minst - hva som er jantelov og ikke. Jeg er grisestolt, og jeg nekter å ikke vise det. Det er ikke med sjalusi man kommer langt med, men med støtte, glede og stolthet. Det er jo det jeg er. Lillesøster Maren er så stolt av gutta sine. Det er greit om dere ikke forstår, fins ingen tvang - jeg velger heller å se på det som en gave at akkurat jeg ble født inn i denne familien, som har fått oppleve så mange fantastiske eventyr som mange ikke vet fins engang. Mange stunder har jeg følt meg kjempeensom, men jeg har valgt å se bort ifra det, for det har på en eller annen måte vært greit det også, for akkurat det handler bare om at det ikke er alle som får oppleve ting på samme måte som meg, og som ikke helt hva som ligger bak, hva "greia" liksom er også videre. Livets tilfeldigheter, dere! Og jaggu er det ikke en jobb som ligger bak suksessen også.

Over til noe annet . . . .
Forrige helg var vi ute og feiret "tante" J sin 31 års-dag. Det var sååå gøy, og jeg koste meg glugg! Det var derimot ikke sånn dritgøy i familieselskap kl. 1400 dagen etter. Trenger ikke nevne det førte til at jeg sovnet under EM-finalen.

Ellers. Arbeidshelg neste! Sein, sein og tidlig - også har vi plutselig kommet til julaften.

Gledelig juuuuuuuuul <3

HERRE. Rot, rot og atter rot - men greit det også, inni mellom. 

Beautiful morning

Det er virkelig ingenting i hele verden jeg elsker mer en rolige morgener, med kaffe, mac og musikk - julemusikk i dette tilfellet. Stua er full i levende lys, jeg sitter i sofaen med pledd og nyter verdens fineste utsikt. Hav, by og sist men ikke minst Sunnmørsalpene.

Nå nærmer det seg jul, og barnet i meg lengter etter den gode julestemningen. Den har jeg desverre ikke hatt på noen år, men håpet lever fortsatt. Jeg gleder meg så veldig til å feire jul, nyte god mat og drikke, henge med den fine familien min og kose meg med venner.

Håper dere alle har det grisefint og koser dere i førjulstiden - den mest stressa tiden EVER.

So long, lovers!

Liten, men så veldig veldig stor

Det ligger en så sinnsyk klasse over helgen som har vært. Akkurat nå sitter jeg på wayne's coffe, drikker kaffe, spiser frokost, hører "stolt på ullevaall" og dør litt innvendig for at helgen er over. Jeg er seriøst så stolt, glad og ydmyk for at jeg har fått vært med på denne folkefesten av de sjeldne. Det har vært helt RÅTT!

Langhelgen har vart siden onsdag, og på de dagene jeg har hatt her i oslo har det skjedd så mye moro. Følelsene jeg sitter igjen med gir meg fjorten stikk i hjertet, for jeg vet det ikke kommer til å skje igjen. Men heldigvis er det mye kult ellers i livet. Jeg kunne ønske at alle jeg har rundt meg, som ikke har muligheten, likevel fikk oppleve noe lignende som dette.

Det har uten tvil skjedd noe i livet mitt. Og her får dere tre små smakebiter.

"vi skal stå der so stolt på ullevall" - and we did.

Ingenting kommer til å bli det samme, på mange, mange, maaaange måter.

Takk til familie, venner og ikke minst mine nye venner fra Tromsø så tok meg med på galskapen i Sara's telt..... Til tross for at jeg er hardbarska Sunnmøring ;) Livet er kult.

Ok... Dette innlegget ble bare rot, men det bruser inni meg.

Karma, karma...... karma

Vel! I over en uke har jeg vært fysisk dårlig i frykt for at noe skal skjære seg nå når cupfinalen og oslo nærmer seg. Og det har jeg også fortalt til samtlige.......

Så... Er det nå jeg skal fortelle at mammsen har fått omgangssyken og flyet mitt går 1810 ikveld? Vel, det er både MIN flaks og karma inni bildet her. Det er så evig typisk!

MEN, om man tar bort all dritten er livet ganske kult om dagen. Jeg har fått øynene opp for noe ekstremt spennende, og som vil gi meg et hav av muligheter om jeg bare står på.

Jeg måtte bare få ned hvor forbanna sint jeg er nå - og idag blir det heller ikke trening.... FOR JEG GIDDER RETT OG SLETT IKKE! Så da ble det 2 små, elendige økter denne uken.... Så får vi se om neste uke blir noe bedre.

Hade!!!!

Sweet morning

Den beste kvalitetstiden jeg kan få, er på morgenen når alt er mørkt og det bare er meg, meg og meg. Helt alene! Jeg trakter alltid kaffe og tenner lys når jeg skal kose meg, og idag er intet unntak. Jeg fikk hele 10 timer med søvn, og de timene var sårt trengende og nødvendig. I går var jeg så sliten jeg ikke helt visste hvor jeg var engang, og hadde det ikke vært for at jeg har kamp idag - ja, så hadde jeg nok lagt litt lenger. Men vi satser på at litt koffein får øynene til å sprette skikkelig opp :)

Da jeg var på nattevakt i forgårs, så jeg gjennom bildene fra Josefine sin barnedåp - og da kom jeg over noen grisefine bilder av gutta i mitt liv og minste diamanten vår.

To stolte faddere og to av våre små søstre. 2-åringen Kristiane og lille Josefine <3

Tenk at jeg har to så flotte gutter i livet mitt.

Nå skal jeg fortsette å drikke kaffe, høre Lissie, spise frokost og forberede meg til kamp.

Vi snakkes plutselig - nydelig søndag til dere, enn så lenge :)

I den fineste kaffekoppen min

Nok en gang henter jeg energi til trening fra kaffekoppen min. Det er absolutt favorittkopp noen gang. Strengt tatt er det et krus, men shitt la gå. Fikk den av søteste Christine, og mang en gang har den gitt meg ekstra piff til trening. Både morgen, ettermiddag og kveld - sommer som vinter. Iallefall høst.

Idag er det kveldsøkt som står på planen, siden jeg har hatt tidligvakt. Kroppen er en smule sliten, og motivasjonen deretter. Får se hva det blir til, men jeg har alltid en plan på lur - spørsmålet er om kroppen er enig. Time will show!

Jeg tror jeg begynner å nærme meg en plan til neste år også. Både studie, sted og sånn. Egentlig er det kjempeskummelt, og jeg krysser alt jeg har, pluss litt til, på at jeg kommer inn der jeg ønsker - visst ikke pingler jeg helt, helt ut.
Et lite stikkord er jo dette bilde jeg tok sist jeg var i oslo, i anledning Mia Gundersen sin lanserings- og bursdagsfest. Tenk så heldig jeg er som fikk lov å være med på det! Verdens b.e.s.t.e cava.

Akk og ve. Livet er spennende!