I morgen er det duket for årets dommertest, og det blir med meg på sidelinjen som psykisk støtte. Selvfølgelig bare fordi det ville vært litt for ydmykende for resten av gjengen når jeg løp fortere enn de med krykkene mine. Næt! Det skal uansett bli fenomenalt å se gjengen igjen. Storfamilien :)
Ting er så som så, besvimte to ganger i dusjen idag tidlig, ekstrem kvalme, tett nese og kroppsverk. At et overtråkk skulle bringe med seg så mye plager (- forkjølelsen), hadde jeg aldri trodd. Jeg hadde vel heller aldri trodd det skulle gjøre sååå vondt. Men ikke misforstå, jeg har det ganske bra for tiden faktisk. Bursdag og sommer nærmer seg, iallefall sakte men sikkert.
Idag har C-bestevenn bursdag, og nå kommer ett par venner snart ramlende inn døren på sykebesøk og for en mini-feiring av gull. I morgen holder jeg kroppen hjemme fra skolen, mest fordi det vil være helt umulig for meg å være konsentrert i flere timer under en tentamen når kroppen er som den er. Da er det bedre å ta en fridag hjemme i håp om at det skal ha positiv virkning og ta opp igjen tentamen, enn at tentamen går
ræva og kroppen blir verre. Jeg krysser fingrene!
Gleder meg til jeg er fit for fight igjen, og kan bli med verdens sprekeste pappa på joggetur og intervalltrening. Da er ting bra, da!
C U.
