Status

Bloggen. HEI! Dette har jeg tenkt uendelig mye på - skrive mer, tømme hodet og hjertet. Behovet har vært stort, men jeg har ikke tatt meg tid. Jeg har jo hatt endeløst med tid, men frykten har vært for stor.

Sove, trene, jobbe. Her har dere mitt siste år. Okei da, så hadde jeg jo en liten jule- og påskeferie hjemme. Sommerferie. Det går alltid så rasende fort.
Jeg har vært en grisedårlig venn. Prioritert vekk. Må sove, skal jo opp kl. 0430 å trene før jobb. Må legge meg. Helst rundt kl. 20. Har blitt redd for å oppsøke venner. Vil ikke. Hva vil de synes om meg? Jeg klarer ikke. Jeg trener mye, men har ikke blitt verken tynnere eller strammere av den grunn. Okei, kanskje litt da. Må ha kontroll over hva jeg spiser, unngår "overraskelser" underveis. Invitert hit og dit, har ikke samvittighet til å takke ja. Hva vil bli servert? Hvor tidlig kan jeg gå uten at det blir for dumt? Stress, konstant stress. Mat og trening har tatt helt av i dagens samfunn. Klarer ikke å være tilstede mentalt når det blir samtaleemne. Blir sittende å betrakte meg selv, snakke meg selv ned. Lever i mitt eget jag, og har det best når jeg får være alene. Spise det jeg vil, legge meg når jeg vil, styre mitt eget show. Jeg har jo ikke hatt det best. 

Nå vil jeg vekk. Det største og viktigste steget har jeg jo tatt - jeg har endelig innsett det. Men veien er lang, opp- og nedturer hånd i hånd. Skummelt å skulle gi seg selv lov til å ikke ha fullstendig kontroll døgnet rundt. Det er jo på tide, etter så mange år, at jeg begynner å være litt mer ungdom. Joda, jeg drikker vin og fester. Det er sjeldent. Og helst må jeg vite det i god stund i forveien. Da kan jeg legge det inn i planen/hodet mitt. Være forberedt. Med andre ord - jeg må trene mye i forkant, slik jeg "fortjener" det. Latterlig, jeg vet.

Jeg får ta en dag av gangen. Og akkurat nå jobber jeg på spreng, jeg holder meg selv igjen i sofaen. Burde jo tatt meg en joggetur selv om jeg skal trene i ettermiddag. Drite oppi vonde legger og knær. Nei, jeg burde jo ikke det. Fy fasan så vanskelig det er. Og neste punkt da er å ikke straffe meg selv for å ikke trene dobbelt i dag.

Frøkna er sliten, til tross for maksimalt med søvn hver natt. Det er i hodet det sitter. Vanskelig mønster å bryte av. Slutte å tenke på alt jeg burde og må. Det er nok nå.

I vår tok jeg et valg. Utfallet av det valget ble til fordi jeg sa til meg selv jeg ikkje fortjente det. "Hadde jeg klart dette her hadde det ikke vært fortjent. Har ikke trent nok, har ikke vært rå nok. Skjerp deg, tren mer det kommende året, så kanskje neste år." Latterlig, direkte latterlig.

Sånn. Svart på hvitt, helsikke så skummelt å skrive noe sånt.

Nå skal jeg finne meg en ny serie å følge med på. Tvinge meg selv til å ligge under pleddet noen timer til før jeg skal på jobb og trening. Mer restitusjon for å få resultater og bedre kvalitet på øktene mine. Restitusjon har det siste året vært "slappe" løpeturer og mye søvn - men så har det ikke vært så mye restitusjon likevel når alt har vært tvungen fram av samvittighet. Litt mer fart på løpeturene, klarer ikke å holde igjen. Er dødsstressa når jeg legger meg. Stress, stress, stress. Alt. Jeg er sliten og vil vekk fra dette her. Bli en god venn igjen, være mer sosial. Slutte å trene og spise meg til belønning  i form av sosiale ting. Være glad inni meg, ikke bare overfladisk og utenpå. Bli lykkelig. Ikke bare være fornøyd og glad i minuttene etter en god treningsøkt.

Mye rabbel og fort gjort. Mange følelser og ord som bare måtte ned. Sikkert teit tekst, men jeg orker ikke lese gjennom og angre meg. Det er jo dette som har vært meg den siste tiden, og egentlig mer enn det siste året. Det er på tide å ta grep! Det er på tide å bli lykkelig. På tide å la meg selv få være ungdom og gripe om alle de mulighetene som byr seg.

Håper dere har det bra <3

Vi skrives plutselig igjen.

Nå drar jeg snart, mamma

Herregud. Jeg vet ikke helt hvor jeg har meg selv om dagen. Det er én uke til jeg flytter, HALLO. Det er galskap! Huset står på hodet grunnet oppussing, jeg overtar ikke leiligheten før 1 september og aner ikke hvor jeg skal begynne pakkingen. Det viktigste for meg nå er å være mest mulig sammen med alle mine. Presse de inn når jeg kan, for egentlig er jeg dødssliten etter å ha snudd døgnet på hodet i over to måneder.

Men akk og ve så spennende det skal bli. Studielivet, nye venner, lesing, kaffe, god mat, fester, BOBLEBADET i leiligheten. Jeg har jo så mye å glede meg til, men det sitter litt langt inne altså. Dra fra alt og alle her hjemme på øya. Heldigvis skal jeg bare være en ukes tid i Oslo før jeg må hjem å få unna siste festival for i år, Jugendfest. Hei, hvor det går.

Jeg er litt sånn rar inni meg om dagen. Denne uken skulle jeg egentlig vært i Oslo å dømt på NC. Jeg var tatt ut til dommerkurs i regi av NFF, en drøm, mulighet, og unik sjanse til å vise seg frem. Men denne ryggen min da vet dere, den er jo ikke helt grei ennå. Først gråt jeg av glede, overraskelse og en ørliten granne av stolthet da jeg fikk Mailen om at jeg var tatt ut, det var heeelt uventet. Noen dager med gledestårer før de ble byttet ut med forbannelse, sinte tårer og store mengder frustrasjon da jeg innså at dette bare måtte få gå forbi uten meg i år. Latterlig bittert, men som pappa sier; det er NÅ jeg kan gjøre noe med ryggen, ta vare på den og bygge den helt opp igjen. Om jeg ikke gjør det nå, kan det være for sent neste gang. Når jeg tenker tilbake på de store smertene jeg hadde i en lang periode i vinter, så ser jo jeg at dette var det riktige valget, belastningen hadde overhode ikke vært optimal. Men det er jo ikke sånn man klarer å tenke når man står midt oppi situasjonen og har så lyst man ikke helt hvor man skal gjøre av seg. NC, dømming, erfaring og ny kunnskap har blitt byttet ut med jobb, selskap, fjellturer (syre, svette og noen tårer), og i kveld skal jeg feire verdens beste Kine-mor som fyller 29 fine i dag.

I morgen starter jeg på siste nattevaktsraid, fire nattevakter og inni mellom de skal jeg dømme kamp (herregud, som jeg gleder meg), pakke, HERREGUD EN GANG TIL, forberede Jugendfest, drikke kaffe og gråte litt.

Okei dere, dette var en kjapp update på type 1 minutt og 37 sekund. Jeg må løpe, skal en tur på Moa å hente babystuff sammen med preggo, JEG SKAL BLI TANTE, HERREGUD ENDA EN GANG, LUCKY ME. Det er en type evig lykkerus, altså. Også får jeg noen venner på middag før vi skal splittes og dra i hvert vårt selskap. Altså, skjønner dere, her utnytter vi hver eneste mulighet til å være sammen. Som på torsdag, da vi hadde vært på kveldsvakt alle sammen - møttes hjemme hos meg, drakk vin og tok en sleepover. Sove kan vi faktisk gjøre når vi blir gamle. Også må jeg sparkle det hersens tryne, og få luggen til å ligge fint.

Jadda, sånn ser a ut da, etter 10 timer på jobb. Fra kveld til morgen! 

JEEEEZ. Ha en fin lørdag, a!

Klem, M.

Vin

Altså. Nå var det like før jeg skreiv long time, no see som innleggstittel, men den setningen er så forbaska oppbrukt, så da var ordet vin faktisk bedre.

W O W. Bloggen lever, og jeg lever. Sist jeg skrev noe i denne lille bobla mi var livet sykt fint. Det er det forsåvidt nå også, jeg nærmer meg overflaten - men den siste tiden har vært litt sånn bob bob. Gutten jeg var så forelska i dumpa meg på bursdagen min, hva byr dere? Veien har vært så sykt lang, og det er fortsatt noen mil å gå, men jeg står i alle fall opp hver morgen og fullfører en dag av gangen. 

Det er full rulle og det er jeg himla glad for. Midtsommerjazz er overstått og i dag er det 14 små dager til Sommerfesten på Giske. Jeg drukner i arbeid, men jeg elsker det. Heldigvis har jeg bare tre nattevakter igjen før jeg flytter inn på kontoret en ukes tid. Jeg er så heldig, jeg kunne ønske alle fikk oppleve det jeg gjør. 

Nå er jeg straks på vei ut for litt vin og muligens en bytur, selv om jeg burde holdt meg hjemme. Torsdag ramla vi ut på også, og jeg har egentlig ikke komt meg helt ennå, for vi holdt på til tidlig morgen fredag. Haha. #YOLO

Har en dårlig følelse for min egen del i kveld, men vi får bare prøve. 

PS: I hjertet mitt bor verdens deiligste nyhet. 

Klem, M. 

Fokus

Ukene løper ifra meg og jeg prøver å holde følge. Altfor mye skjer og jeg lider av konstant stress. Heldigvis er det bare gøye ting som skjer, og nå som årets første festival er vel i havn - har jeg rettet fokus mot neste, i tillegg til alt det andre jeg har tatt på meg.

Midtsommerjazz rodde vi i land helgen som var, og det var så gøy å endelig være i gang igjen. Kontorrotte med verdens fineste folk passet meg ypperlig. Kropp og rygg ropte hurra, samvittigheten noe annet. Den siste tiden har jeg vært helt crazy på treningen og ikke tatt hensyn i det hele tatt, så det at jeg ikke trente på en uke gjorde ikke kroppen noen ting. Mye kaffe, god mat, twist, kjeks og mye jobb ble prioritert. Jeg er så stolt av å få være en del av Momentium, og jeg håper flest mulig vil være med å ta i ett tak - meld dere som frivillig til Sommerfesten og Jugendfest. Jeg lover å sørge for at dere får en gøy opplevelse, og belønningen er ikke så aller verst den heller :-)

Fra da jeg kom inn døra hjemme søndag ettermiddag og til jeg skulle på nattevakt mandag kveld, sov jeg 18 timer, i tre etapper. To nattevakter ble til tre, og jeg er nå halvveis i siste. Gleder meg til å sove ut før det blir ukens andre match i morgen kveld, og til helgen venter det jobb igjen. Det er jo bare å ta hensyn, prioritere riktig og nyte langs med, så går alt bra selv om jeg veldig gjerne skulle hatt fri noen dager, så jeg kunne komt i havn med alt jeg skulle gjort. Å sitte igjen med en følelse at det jeg har gjort har vært bra er litt fraværende,  men jeg har bare meg selv å takke, jeg klarer jo aldri å si nei. Å leke superhelt kan være litt krevende iblant.

Nå skal jeg sjekke litt Mail, sette opp lister og forberede Sommerfesten før jeg skal gå på siste del av melonen jeg har med. Dere husker vel i fjor, da jeg spiste melon hver eneste natt jeg var på jobb? Jeg er ikke noe dårligere i år, foråsidetsånn. Rema1000 kunne overlevd bare på mine innkjøp av melon. Håper dere alle har det bra, her på Sunnmøre skinner solen om dagen - bare synd jeg ikke får nyte den med lange, gode fjellturer og kald vin ved utepeisen. Alt til sin tid :D #positiv14

Altså. Fredag til lørdag sov jeg tre (!!) timer, så slik var mitt ytre da jeg ankom kontoret. Heldigvis gjorde en dusj susen, og noen timer var jeg litt mer presentabel. Jenta er likevel den stolteste og heldigvis i Ålesund og omegn. Jeg gleder meg ihjel til resten av festivaleventyret 2014. Topp det!

Klem, M.

Se min kjole

Hei hopp!

Fredag. Tidligvakt og besøk hos farmor etter det. På vei hjem fra henne gikk jeg forbi jobb og der ble jeg huka tak i av tre av verdens beste kollegaer. Jeg har brukt dagens vakt på å syte for å få sympati. Påskehelg, jobb og hjemme alene. Så da fikk jeg middag der, da. Deilig lammelår! Sweet for meg som har sikla på det siden påskeaften i fjor. Trodde det var menyen på kveldsvakt i morgen, men de hadde byttet dag så da skulle jo jeg egentlig ikke få glede av det.

Ellers er det strålende sol, men jeg sjæææl har hatt det litt sånn bob bob, uten at vi trenger å gå inn på det noe særlig. Just nu har jeg tatt kveldens første øl, sparkla ferdig tryne å dradd på en lifesaver av en kjole. Jeg er alltid så usikker på om jeg er fin nok, bra nok og alt det der, så selv om jeg hadde planer om en dritkul, litt for kort, kjole, endte jeg opp med en kjole jeg har brukt noen ganger tidligere.

I kveld skal vi feire verdens beste Bente, og jeg har jo bursdag på mandag selv, så kanskje jeg skal ta en to, eventuelt ti skåler for mine snart 21 år også. Haha! Alltid en unnskyldning :-)

Vel, jeg må fyke. Snakkes plutselig, resten av påskedagene skal jeg jobbe, i alle fall i morgen og søndag.

Lørdag

Da jeg gikk på skole var fredagskvelden det beste med hele uka, med helgen som stod der helt ubrukt. Etter snart to år i arbeidslivet har jeg fått en helt annen holdning - men likevel klarer jeg aldri å bli enig med meg selv om det er lørdag eller søndag som er best. Det er så fint å ha dager hvor man kan gjøre akkurat hva man vil, skeie ut med mat og bare kose seg og ha muligheten til å være litt ekstra spontan.

Gårsdagen, altså fredag, var superfin. Jeg hadde treningsfri, hang sammen med verdens beste Brite og hadde familiemiddag før kvelden ble avsluttet med en mini-visitt på Alnes med fire av de fineste folka jeg vet om.

Spiste frokost sammen med storebror S i dag, og det er så latterlig digg å ha både han og tante Drea hjemme på påskeferie <3 Nå har jeg komt til bunns i kaffekoppen min, fått lest meg opp på blogger og aviser og veldig snart skal jeg dra en tur på trening. Videre i dag tenkte jeg å bake, også får jeg kaffebesøk. Haha! Jeg elsker kaffeslabberas, jeg. Litt usikker på hva kvelden bringer, men det tar jeg som det kommer. Mandag reiser vi unge på hytta, mami og pappsen har allerede dratt. Det er så godt med folk hjemme på påskeferie, alltid noen å være sammen med og aldri stilt i huset.

Ser dere smilet mitt? Det er ett smil som kommer av kjærlighet, takknemlighet, stolthet og uendelig med beundring av alle de fine folka jeg har i livet mitt. Jeg er så veldig, veldig heldig.

Fin lørdag da, dere. Lag dere en fin en!

Klem, M.

Når kroppen er sår...

Er jeg happy. Jeg klarte testen i går. Egentlig hadde jeg store ambisjoner om å løpe 30/40-varianten, men etter åtte drag måtte jeg innse at kroppen ikke kom til å klare det. Kvalmen var så kraftig tilstede og kroppen led virkelig. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte heldigvis å ta til fornuft, hoppe av og heller ta 35/40-testen. Og den klarte jeg, og det bedre enn jeg trodde siden jeg fra før hadde løpt seks 40-metere og åtte drag av 30/40-testen. Følelsen av å være ferdig var helt latterlig god, men det er først i dag jeg har klart å klappe meg selv på skuldra og si det jeg gjorde var bra nok. I premie fikk jeg servert potetball og film, The Conjuring - perfekt oppladning til kveldens nattevakt ;-) 

Kroppen har blitt stivere og stivere utover dagen, og det er deilig å endelig kjenne den følelsen. Startet dagen på Giske, kvalitetstid og  5km trilletur i regnværet. Jeg, Josefine og Kristian. Så veldig, veldig fint å bare trille, jatte med J og se K sove så trygt og godt. Måtte selvfølgelig innom onkel Steffen også, og det er så gøy å se han og J kose seg sånn i hverandres selskap. Da jeg kom hjem lot jeg kroppen synke ned i badekaret i varmt og deilig vann etterfulgt av koseklær og sofa. Pappa var busy med ett eller annet så det ble jeg og mamma rundt middagsbordet før jeg tok kvelden. Egentlig skulle jeg ha fri til søndag kveld, men jeg og en kollega har byttet vakt. Vinn-vinn for meg, da får jeg mer tid på hytta + lengre friperiode nå enn det jeg skulle ha. Så fint da, Ruthentupp. 

Da jeg skulle stå opp etter noen timer i senga var det såvidt det gikk. Det var latterlig vondt og det er tydelig kroppen ikke har fått løpt intervaller på en stund, noe den egentlig er skikkelig fan av. Ryggen har reagert overraskende bra, selv om jeg kjenner det godt - hva da relativt? Det blir innmari fint å kunne kjøre på i 110 igjen, og la den normale treningen få bli en del av hverdagen igjen. 

Nå er jeg over halvveis i vakten. Rimelig god følelse å vite at det bare er én vakt denne gangen, så slipper jeg denne greia med å snu døgnet og være tom over lengre tid i etterkant. 

Det er jo bare noen få dager igjen til påske og ferie for de fleste, og noen av vennene mine som har flyttet vekk kommer hjem. Det betyr kvalitetstid og kos de neste dagene før jeg flytter på hytta for noen dager. GLEDER meg til venner, familie, vin, mat og late dager. Og ikke minst til styrke foran peisen på hytta, da er det jo garantert svettefest uten å måtte gjøre noe særlig for det. Haha! Taktisk for meg, assa. 

Vi snakkes da dere. Jeg har litt å gjøre, som å drikke saft og tenke over hvor heldig jeg er som har det livet jeg har, og alle fine jeg får dele det med.

Klem, M aka nattens dronning.